Ny rapport gir nasjonal oversikt over semi-naturlig eng
Overvåking av semi-naturlig eng estimerer større areal enn tidligere kjent, men avdekker stort omfang av gjengroing og fremmede arter.
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført nasjonal overvåking av semi-naturlig eng (ASO) i perioden 2021-2025. Dette er første omdrev av overvåkningen. Hovedmålet er å få en oversikt over arealet, artsmangfoldet og tilstanden til semi-naturlig eng i Norge.
Semi-naturlig eng er ugjødsla eller lite gjødsla enger som er beita og slått. De er forma av ekstensiv jordbruksdrift over lang tid, uten bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel eller isådde arter. Engene har ofte et stort antall arter. Naturbeitemark og slåttemark er undertyper av semi-naturlig eng.
Naturtypen har gått sterkt tilbake og er blant de mest trua naturtypene på land. I ny rødliste for naturtyper, som ble publisert i november 2025, er alle typer av semi-naturlig eng vurdert som kritisk trua (CR). Det er en forverring sammenlignet med vurderingen i 2018, da semi-naturlig eng ble vurdert som sårbar (VU).
Les hele Nibio-rapporten her:
Større areal enn tidligere antatt - mye er i ferd med å gro igjen
Overvåkingsprogrammet kombinerer flybildetolkning og feltarbeid som metode, og benytter en sannsynlighetsbasert utvalgsmodell for å fange opp semi-naturlig eng i ulike regioner og tilstandsklasser.
Rapporten viser at det estimerte arealet av semi-naturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal). Det er betydelig mer enn tidligere antatt.
Resultatene viser også at 60 % av engene er i ferd med å gro igjen. Når engene går ut av bruk og ikke holdes åpne gjennom slått eller beiting, vil busker og trær etablere seg og arealet vil gro igjen og til slutt bli til skog. I rapporten peker Nibio på at den store andelen enger i dårlig tilstand viser at det er behov for mer skjøtsel og restaurering av semi-naturlig eng i Norge.
Stort mangfold i semi-naturlig eng
Forskerne som har kartlagt semi-naturlig eng, har funnet mest av undertypen naturbeitemark, men også mye slåttemark og noe hagemark. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark. Til sammen har forskerne registrert over 700 plantearter, og den mest artsrike enga hadde over 120 plantearter.
Enger på Sørlandet og Østlandet har i gjennomsnitt flere plantearter enn resten av landet. Resultatene viser også at artsmangfoldet går ned i gjengrodde enger. Forskerne har funnet 35 rødlistede arter i engene, og det var flest rødlistearter i slåttemark.
Trues av fremmede arter
Problemarter og fremmede arter utgjør viktige trusler mot semi-naturlig eng. Forskerne fant flere problemarter og fremmede arter i enger som ikke er i bruk. 32 % av engene har innslag av fremmede arter, og arter som platanlønn, sitkagran og hagelupin er særlig utbredt. Problemarter er arter som hører hjemme i Norge, men som kan skape problemer når de blir for utbredt i semi-naturlig eng, fordi de fortrenger andre viktige arter i enga. 92 ulike problemarter er registrert, hvorav einer, mjødurt og einstape er de vanligste.
Nyttig kunnskap for forskning og forvaltning
Overvåkingen gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og artsmangfoldet i Norge, både for landbruks- og miljøforvaltninga. Overvåkingen fortsetter i år, og alle enger som ble kartlagt i første omdrev vil oppsøkes på nytt fram mot 2030 for å undersøke hvordan engene endrer seg over tid.
Data fra overvåkingen brukes til rapportering om biologisk mangfold i Norge og har vært sentrale bidrag i både Naturindeks 2025 og Norsk rødliste for naturtyper 2025. Overvåkingen utgjør også et nødvendig grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand i hovedøkosystem åpent lavland.
I tillegg er data fra overvåkingen viktig kilde for utviklingen av areal- og tilstandsregnskap, og et viktig bidrag til kunnskapen om semi-naturlig eng i Norge.