Ny rapport: Slik kan vi finansiere mer naturrestaurering

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon utarbeidet rapporten "Finansieringsordninger for restaurering av natur - En internasjonal eksempelsamling med relevans for norsk forvaltning".

Formålet er å vise hvilke muligheter og relevante eksempler som finnes for å oppskalere restaureringsarbeidet og innføre flere måter å finansiere naturrestaurering på, også i Norge.

Les hele rapporten her: 

Private midler som et supplement til offentlig finansiering

Rapporten, som hovedsakelig ser på ordninger i andre europeiske land og Nord-Amerika, viser at naturrestaurering i stor grad finansieres offentlig, og at det er krevende å få på plass private investeringer. Samtidig er det etablert lovende markeder for private investeringer i restaurering av naturområder i flere land, som bl.a. England og USA.

Menon identifiserer i rapporten fire typer finansieringsordninger som kan mobilisere privat kapital til naturrestaurering:

1. Kompensasjonskrav ved naturinngrep: Å stille krav om kompensasjon når natur bygges ned, kan gi store bidrag til restaurering av natur. Dette gjelder særlig dersom kravene er strenge og lovpålagte, slik det nylig ble i England (Biodiversity Net Gain), og vært i Tyskland siden 1970-tallet. Samtidig kan fleksible og markedsbaserte løsninger føre til at det blir lettere å tillate naturinngrep, fordi terskelen for nedbygging kan bli lavere. Det er svært viktig at vi er bevisst at slike systemer kan utnyttes og virke mot sin hensikt.
   
   
2. Markeder for naturbaserte kreditter: Slike markeder kan utløse private midler når naturgevinster kan måles, standardiseres og kontrolleres. Markedene kan deles i to typer:
   1. Frivillige markeder, der aktører kjøper kreditter på eget initiativ, for eksempel for å nå egne bærekraftsmål.
   2. Kompensasjonsmarkeder, der etterspørselen er styrt av lovpålagte krav, for eksempel ved nedbygging av natur.
      
      
3. Blandet finansiering: Her brukes offentlige midler som spleiselag i restaureringsprosjekter. Dette gjør at større prosjekter kan realiseres og reduserer risikoen for private bidragsytere. Dette kan gjøre det mer attraktivt å investere i naturrestaurering, særlig i mer komplekse prosjekter. Ordningen forutsetter mulighet for økonomisk avkastning. Samtidig er det en risiko for at private aktører får gevinsten, mens det offentlige tar en stor del av risikoen.
   
   
4. Betaling for økosystemtjenester: Restaurert natur kan levere betydelige verdier til både lokalbefolkning og virksomheter i en del næringer. Ved å identifisere hvilke økosystemtjenester som gir direkte nytte for bestemte aktører, har flere prosjekter i Danmark, USA og Tyskland mobilisert lokal og/eller privat betalingsvilje for disse tjenestene, for eksempel bedre vannkvalitet.

Stor samfunnsnytte av å investere i naturrestaurering

Norge kan lære mye gjennom EU sin satsning på naturrestaurering, slik som LIFE+-programmet og den nye Naturrestaureringsforordningen.

Europakommisjonen (2022) anslår at samfunnet får igjen 8-40 kroner per krone som er investert i naturrestaurering. Selv om restaurering kan gi betydelige nyttegevinster, kan det være enkelte aktører som bærer kostnadene, mens det er andre som får gevinstene.

Fordi naturgevinster er fellesgoder, er det vanskelig å skape private inntektsstrømmer. Samtidig peker forfatterne på at privat kapital kan være et viktig supplement til offentlig finansiering for å kunne utløse mer naturrestaurering.

Les mer om naturrestaurering i Norge her:

Les mer om tilskuddsordninger som Miljødirektoratet administrerer her: