Nye regler i EU for visse typer genmodifiserte planter

Reglene skal gjøre det enklere å bringe NGT-planter på markedet, og gjelder NGT-planter til alle formål både dyrking og produkter til mat, fôr og andre formål.

Forhandlinger ferdig i EU

Regelverket ble lagt frem av Kommisjonen i 2023, og har vært gjennom forhandlinger i EU-parlamentet og Rådet. Hovedinnholdet i det nye regelverket er at noen typer genmodifiserte planter nå ikke skal godkjennes som GMO etter GMO-regelverket, men skal reguleres etter den nye NGT-forordningen. Forhandlingene i EU har blant annet adressert hvilke NGT-planter som skal unntas godkjenning, og patentrettigheter.

To kategorier av NGT-planter med ulik regulering

Det deles inn i to kategorier NGT-planter:

NGT-1 planter: Likestilles i stort med endringer som kan oppstå ved konvensjonell foredling, men skal deklareres til GMO-myndighetene for stadfesting av NGT-1 status. Skal ikke godkjennes eller risikovurderes utover deklarering av status. Produkter skal ikke merkes frem til forbruker, men såvarer skal merkes frem til bønder/produsenter. Noen egenskaper kvalifiserer ikke for NGT-1 status, det er modifisering for å oppnå toleranse for sprøytemidler eller produksjon av insektdrepende substanser.
NGT-2 planter: Mer komplekse modifiseringer, og dekkes av GMO-reglene, herunder godkjenning, risikovurdering, merking frem til forbruker og sporbarhet i verdikjeden. Det vil også være mulig for EU/EØS landene å "opt out" (reservere seg) fra dyrking i sine land. Risikovurderings – og informasjonskrav skal tilpasses.

Hverken NGT-1 eller NGT-2 planter tillates i økologisk dyrking. Det skal overvåkes for virkninger for bærekraftig utvikling ved bruk av NGT-planter. Det er mulig å patentere NGT-planter med noen forbehold.

Utsatt virkning av de nye reglene

Regelverket vil tre i kraft i EU 20 dager etter publisering i EUs offisielle tidsskrift, men reglene har utsatt virkning i 24 måneder, blant annet for å tillate vedtak av gjennomføringsrettsakter og lik gjennomføring av de nye reglene i hele EU. Det betyr at de vil gjelde fra rundt midten av 2028 i EU. Regelverket er til vurdering hos norske myndigheter for eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, og eventuell virkning også i Norge.

Fakta om GMO

Genmodifiserte organismer (GMO), er planter, dyr og mikroorganismer som har fått endret arvematerialet ved hjelp av genteknologi, for eksempel ved at de har fått innført nye gener eller har fått modifisert eksisterende gener. GMO brukes til alle formål, både til mat, medisiner, og andre formål som prydblomster og akvariefisk. GMO reguleres etter genteknologiloven i Norge.

Vi er gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs GMO-regelverk gjennom GMO-direktivene 2001/18/EC om utsetting av GMO i miljøet, og 2009/41/EC om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer, samt internasjonalt regelverk gjennom Cartagena-protokollen om biosikkerhet under konvensjonen for biologisk mangfold.

I Norge er det i dag kun tillatt å omsette seks genmodifiserte nellik som snittblomster. Disse har fått endret blomsterfarge til ulike nyanser av lilla. Det er også godkjent avgrensede utsettinger av GMO, blant annet gjennom utsetting i forskningsøyemed. EU har nå bestemt at noen modifikasjoner i planter ikke skal gi opphav til en GMO, men i stedet en NGT.