Hvordan øke verdien av artsdata?

Bakgrunnen er at artsobservasjoner ofte er ujevnt fordelt i tid og rom, noe som begrenser bruken i planlegging og beslutningsprosesser. Målet har derfor vært å finne metoder som gir et mer helhetlig bilde av artsmangfold og naturverdi på tvers av områder. Rapporten bygger videre på metodene som ligger til grunn for kartene over hotspots for trua arter, som kom i 2025.

Mer presise kart for bedre beslutninger

Kjernen i arbeidet er en nasjonal arbeidsflyt der artsdata kombineres med miljødata og analyseres ved hjelp av modeller som korrigerer for skjev rapporteringsinnsats. Resultatet er heldekkende kart som viser forventet artsforekomst, samlet artsrikdom, hotspot‑områder og tilhørende usikkerhet. Disse kartene gir langt bedre støtte i tidlig planfase enn tradisjonelle punktkart, og gjør det enklere å vurdere både kunnskapsstyrke og kunnskapshull.

Metodiske utvidelser

Rapporten tester også to metodiske utvidelser. Den ene ser på muligheten for å analysere endringer i artssamfunn over tid. Rapporten bruker artsgruppen fugler i modellene, og viser at dette er gjennomførbart, men mer usikkert der datagrunnlaget er svakt. Den andre tilpasser hotspots metodikken til elver og innsjøer, slik at den kan på sikt bli relevant for oppfølging av vanndirektivet, der naturforholdene følger vassdrag og ikke passer godt med vanlige rutenett.

Kartene er støtte – ikke fasit

Avslutningsvis understreker rapporten at kartene ikke gir fasitsvar, men er et beslutningsstøtteverktøy som må brukes sammen med usikkerhetsinformasjon, lokal kunnskap og annen faglig dokumentasjon. NTNU rapporten anbefaler å gå videre fra metodisk testing til mer operativ bruk, med regelmessige oppdateringer, tydelige rutiner for kvalitetssikring og en åpen og robust infrastruktur for kartproduksjon.