To miljøgifter går videre for global regulering
To flammehemmende stoffer går videre til neste vurderingsfase under Stockholmkonvensjonen for mulig global regulering.
Norge og EU foreslo regulering av to bromerte flammehemmere under Stockholm-konvensjonen, som er en internasjonal miljøavtale. Avtalen forbyr eller begrenser produksjon, omsetning, bruk og utslipp av persistente organiske stoffer med alvorlige helse– og miljøeffekter (POPs).
Stoffene og bruksområdene
Miljødirektoratet nominerte dekabromodifenyletan (DBDPE) på vegne av Norge, mens EU nominerte tetrabromoftalat (TBPH). Stoffene brukes blant annet i elektrisk og elektronisk utstyr, kjøretøy, byggematerialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige. DBDPE har i stor grad erstattet den allerede globale regulerte flammehemmeren dekaBDE.
Ekspertkomiteen under Stockholmkonvensjonen konkluderte nylig at begge stoffene er persistente, bioakkumulerende og har potensial for transport over lange avstander. Begge stoffer kan gi alvorlige skader på helse og miljø og går nå videre til neste vurderingsfase under Stockholmkonvensjonen.
Videre arbeid
Norge skal arbeide videre med risikoprofilen som skal diskuteres neste høst i ekspertgruppen. Hensikten med risikoprofilen er å dokumentere om DBDPEs langtransporterte spredning kan føre til betydelige skadevirkninger på menneskers helse og/eller miljøet gjør globale tiltak nødvendige.
Begge stoffene er identifisert som særlig bekymringsfulle stoffer (SVHC) og står på kandidatlisten under det europeiske kjemikalieregelverket REACH. Begge stoffene er også på Norges prioritetsliste som lister opp miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø.
Send inn informasjon innen 4. desember
Mens risikoprofilen utarbeides, kan alle aktører sende inn relevant informasjon til konvensjonens sekretariat innen 4. desember 2026.