Miljøgifter i Mjøsa på vei ned
Årets Milfersk-rapport viser en nedgang i flere miljøgifter i Mjøsas næringskjede, men fortsatt høye nivåer av enkelte stoffer.
Rapporten presenterer nivåer av mange menneskeskapte kjemikalier målt i ferskvannsøkosystemet i Mjøsa og Femunden og er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag for Miljødirektoratet.
Årets rapport har undersøkt biologiske prøver av plankton og fiskearter i den pelagiske næringskjeden i Mjøsa. I tillegg er det tatt med prøver av ørret i Femunden for å kunne sammenligne nivåene i Mjøsa med en annen stor innsjø med betydelig mindre menneskelig påvirkning.
Totalt ble 228 stoffer analysert. Disse er valgt ut fordi de har bekymringsfulle egenskaper som lang nedbrytningstid, bioakkumulering eller giftighet.
Nedgang i miljøgifter i brunørret
Målinger av miljøgifter i brunørret fra Mjøsa over tid viser at nivåene av blant annet PBDE, siloksan D5 og flere PFAS-stoffer, har gått ned. Likevel ligger nivåene av kvikksølv, PBDE, PFOS og PCB7 fortsatt vesentlig over miljøkvalitetsstandarden. Nivåene av kvikksølv ligger over omsetningsgrensen for ørret på gjennomsnittlig 2,6 kg.
Det ble målt høyere nivåer av PFAS i ørretlever fra Femunden enn fra Mjøsa. PFOS var dominerende i mjøsørreten, men de langkjedete PFAS-syrene dominerte i ørretlever fra Femunden.
Miljøgifter og dekkforbindelser i næringskjeden
Nederst i næringskjeden var ftalater de mest vanlige stoffene, men det er ikke en videre opphopning av disse stoffene oppover i næringskjeden. Ftalater er stoffer som hovedsakelig brukes som myknere i plastprodukter. Stoffene er homonforstyrrende og kan skade forplantningsevnen.
For kosmetikkstoffet D5, flammehemmeren PBDE og enkelte PFAS-stoffer er situasjonen annerledes. Disse stoffene øker i konsentrasjon høyere opp i næringskjeden og finnes i størst grad hos krøkle og ørret.
Forbindelser fra bildekk ble målt i sedimenter utenfor Hamar i 2024, med relativt høye konsentrasjoner av 1,3-difenylguanidin (DPG) og 6PPD-quinon. Av de 14 dekkforbindelsene som ble analysert i pelagiske organismer i 2025, ble kun disse to påvist, og da i lave og trolig ufarlige nivåer i dyreplankton og Mysis.
Viktig med tidlige reguleringer
Resultater av overvåkningen viser en nedgang av flere miljøstoffer. Det belyser effekten av reguleringer, som har som hensikt å redusere tilførsel av miljøgifter i miljøet. PBDE og flere PFAS er regulert i Stockholm-konvensjonen og POP-forordningen.
Det første forbudet mot siloksan D5 trådte i kraft i EU gjennom kjemikalieregelverket Reach i 2020. Til tross for dette er konsentrasjonene i miljøet fortsatt høye. Dette illustrerer utfordringene med stoffer som brytes langsomt ned og kan hope seg opp i miljøet over tid.
Når det gjelder PFAS-er er Norge et av landene som har lagt frem en ambisiøs forbudt mot PFAS-forbindelser der det finnes alternativer. Overvåkningen brukes også for fremtidig regulering.
Norge har gitt innspill til regulering av 6-PPD og de franske myndighetene har tatt initiativ til regulering av 1,3-diphenylguanidine (DPG) i EU. Regulering av miljøgifter er et samarbeidsprosjekt på europeisk og globalt nivå.