Miljøgifter i Oslos bydyr

På oppdrag fra Miljødirektoratet undersøker forskningsinstitutt NILU om kjemikalier vi utsettes for i hverdagen finnes i naturen i byområder og om de kan skade miljøet.

Ved å analysere jord, planter og dyr i Oslo kartlegger overvåkningsprogrammet "Miljøgifter i bydyr" (Milby) nivåer av miljøgifter og hvordan de spres og hoper seg opp i næringskjedene.

I 2025 ble 144 miljøgifter undersøkt i spurvehaukegg og leverprøver fra rødrev og grevling. Det ble også beregnet potensial for oppkonsentrering i næringskjeden (biomagnifisering), basert på data fra relevante rov- og byttedyrpar.

Miljøgifter i rev, grevling og spurvehauk

Metaller, PCB, PFAS, biocider, klorparafiner og muskforbindelser var blant stoffene som ble påvist oftest. Flere miljøgifter forekom i relativt høye konsentrasjoner i Oslos bydyr. Mange stoffer viste tegn til oppkonsentrering i næringskjeden.
Til tross for at PCB og PFOS har vært forbudt i lang tid, var de fortsatt blant de mest fremtredende stoffene. Høyere nivåer av PCB-153, PFOS og flere andre PFAS-forbindelser hos rovdyr enn hos byttedyr tyder på opphopning gjennom næringskjeden.
Også flammehemmerne α-HBCD, Dekloran-602 og Dekloran-603 viste potensial for slik oppkonsentrering i spurvehauk.
Biocider, blant annet rottegift, ble påvist i mange leverprøver fra rødrev og grevling, trolig fordi rovdyrene eksponeres gjennom byttedyr.
Bromadiolon forekom hyppigst og i de høyeste konsentrasjonene av biocidene. Enkelte prøver fra rødrev hadde nivåer over en foreslått terskelverdi for skadelige effekter.
Langkjedede klorparafiner (LCCP) ble også funnet i mange prøver, særlig i spurvehaukegg, mens kort- og mellomkjedede klorparafiner ble funnet sjeldnere. Funnene er interessante fordi LCCP foreløpig ikke er regulert på samme måte som kort- og mellomkjedede klorparafiner.

Bruker overvåkningsdata for å regulere stoffene

Resultatene fra Milby-programmet gir verdifull innsikt i miljøgiftnivåer i urbane og terrestriske miljøer i Norge. Resultatene fra miljøovervåkingen er viktig for å vurdere behovet for ytterligere tiltak eller reguleringer for å beskytte miljø og helse.

Datagrunnlaget brukes i internasjonal regulering av miljøgifter, blant annet gjennom EUs kjemikalieregelverk Reach og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske forurensninger (POP-er).

Miljøgifter i bydyr

Bromadiolon er godkjent som aktivt stoff i biocidprodukter i mus- og rottemidler (produkttype 14) i EU og Norge fram til fornyelsesprosessen er fullført. Bruken er strengt regulert og i praksis forbudt for privatpersoner.
Muskforbindelser er stoffer som brukes for å gi lukt til produkter som såpe og vaskemidler. Forbindelsene kan havne i miljøet blant annet når vi dusjer og vasker klær.
Klorparafiner er en gruppe kjemiske forbindelser som består av klorerte hydrokarboner. De brukes hovedsakelig som myknere for plast og flammehemmere i en rekke produkter. Kort- og mellomkjedede klorparafiner (SCCP og MCCP) er strengt regulert fordi de brytes sakte ned i naturen og oppkonsentreres i organismer.
PFOS: Norge har hatt nasjonale forbud mot PFOS i brannskum og tekstiler siden 2007. Norge og flere andre EU-/EØS-land jobber aktivt for totalforbud mot hele PFAS-gruppa.