Miljødirektør Ellen Hambro

En liten varmegrad fra eller til

Det er først når vi ser hva disse tallene skjuler av konkrete endringer, at vi forstår alvoret.

Hvorfor snakker vi så mye om akkurat 1,5 og 2 grader i klimadiskusjonene? Fordi verdens land gjennom Parisavtalen har blitt enige om at global oppvarming ikke må overstige 2 grader, og aller helst begrenses til 1,5 grader – i gjennomsnitt for hele kloden.

Men – det er få som vil rammes av gjennomsnittet. Mennesker bor på bestemte steder, og de aller fleste vil oppleve høyere temperaturøkning. Dette skyldes at oppvarmingen er sterkere over land enn den er over havområdene, og større jo nærmere polene man kommer.

Arktis varmes opp

I februar publiserte Norsk klimaservicesenter en rapport om klimaendringer på Svalbard, laget på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ingen steder i verden øker temperaturen raskere enn i Arktis. Mens hele kloden i snitt er blitt 1 grad varmere siden 1850-tallet, har Svalbard blitt 3-5 grader varmere siden 1971 – minst i sør og mest i nord.

Oppvarmingen i Arktis har gått så raskt fordi det har blitt mindre havis. Det gjør at mer energi absorberes av den mørkere overflaten, og mer åpent hav gir større utveksling av varme fra havet til atmosfæren.

På våre breddegrader er det først og fremst vintrene som blir varmere – og våtere. For å ta nok et eksempel fra Svalbard: Siden 1971 har vintrene i Longyearbyen blitt rundt 8 grader varmere, og de siste årene har enkelte vintermåneder vært 10-14 grader over «normalen» (som er snittet av vintermånedene i perioden 1961-1990).

Norge blir varmere

Oslo er blitt 1,5 grader varmere enn for 150 år siden – i årsgjennomsnitt. Varmere atmosfære kan holde på mer fuktighet, og Oslo opplever nå styrtregnepisoder som er dobbelt så kraftige som for noen tiår siden.

Sommeren 2018 kommer vi til å huske. Det var tørt og varmt fra mai til starten av august. Det regnet mindre enn vanlig og temperaturen var 3 grader over normalen. Landbruket ble hardt rammet, og det ble den mest ekstreme skogbrannperioden i Norge noensinne. Ifølge Meteorologisk institutt er risikoen for å få en hetebølge som Nord-Europa opplevde i 2018, mer enn dobbelt så stor med klimaendringene enn den ville vært uten.

I fjor ble også ett av landets normalt tørreste steder, Skjåk i Gudbrandsdalen, rammet av flom. Det var midten av oktober, snøen hadde lagt seg i fjellet, og plutselig steg temperaturen til rundt 20 grader. Snøen smeltet, samtidig som det begynte å regne kraftig. To dager etter flommen var det meldt om skader på 500 bygninger og forsikringskrav på en halv milliard kroner.

Eksemplene over er endringer som har skjedd allerede. Framover må vi forberede oss på sterkere oppvarming, i Norge og i resten av verden. Hvor mye, avhenger av hvor raskt verdens land klarer å redusere de menneskeskapte utslippene av klimagasser.

Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke i samme takt som de har gjort, kan fastlands-Norge i snitt bli 4,5 grader varmere mot slutten av århundret (sammenlignet med perioden 1971-2000). Deler av Finnmark kan bli mer enn 6 grader varmere. Sør-Trøndelag kan bli rundt 4 grader varmere. Økningene vil være større om vinteren og mindre om sommeren.

Solid forskning

I fjor kom FNs klimapanel med en rapport basert på tusenvis av forskningsartikler. Ifølge rapporten vil gevinstene ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med 2 grader fra førindustrielt nivå, være betydelige:

• Mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstremnedbør og hete.
• 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som betyr 10 millioner færre mennesker utsatt for risiko fra havnivåstigning.
• Betydelig mindre risiko for tap og utryddelse av arter på land.
• Mindre reduksjoner i hvete-, mais- og risavlinger.
• Opptil 50 prosent færre mennesker som vil oppleve vannmangel.
• Flere hundre millioner færre mennesker utsatt for fattigdom og risiko fra klimaendringer.
• Mindre fare for at kritiske vippepunkter passeres.

Å passere et vippepunkt betyr å utløse endringer som gir en rask overgang i et system fra én tilstand til en annen. For eksempel kan en oppvarming mellom 1,5 og 2 grader gjøre de store isbremmene som flyter ut på havet fra isbreene i Antarktis ustabile, og føre til kollaps og tap av Grønlandsisen. Dette kan gi havnivåstigning på flere meter i løpet av en periode på hundre til tusen år.

Et annet eksempel er at 70-90 prosent av verdens varmtvannskorallrev kan bli ødelagt ved 1,5 grader global oppvarming, mens så å si alle (99 prosent) kan bli borte ved 2 grader.

Rammer folk, samfunn og natur

En liten varmegrad fra eller til – og til og med en halv grad på globalt nivå – har altså enorm betydning når vi snakker om konkrete steder, samfunn og økosystemer på jorda. Globalt og nasjonalt vil de varmeste dagene bli vesentlig varmere, hetebølger blir dødeligere og mange typer ekstremvær blir mer ekstreme.

På kort sikt er det særlig disse toppene – ekstremene – som vil ramme enkeltpersoner, samfunn, natur og økosystemer.