Mulig å hindre mikroplast-utslipp fra kunstgressbaner

Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift for å hindre at mikroplast sprer seg i naturen fra kunstgressbaner.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 11.07.2018

Baner som bruker gummigranulater er vår nest største kilde til utslipp av mikroplast.

–  Mange idrettsklubber gjør allerede en innsats for å hindre utslipp av mikroplast, men mer må gjøres. Det er mulig å redusere utslippene med opptil 98 prosent, fra slike baner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Det er om lag 1700 kunstgressbaner i Norge, og mange av dem bruker gummigranulat som fyllmateriale. Hvert år spres det minst 1 500 tonn gummigranulat fra norske idrettsbaner ut til naturen. Det er behov for klarere regler for hvordan kunstgressbanene skal driftes og hva som kan gjøres for å unngå at fyllmaterialet kommer på avveie.

Strengere krav

Stortinget ba i februar i år Regjeringen om å utarbeide regelverk for oppsamling av gummigranulat fra kunstgressbaner som skal tre i kraft fra 1. januar 2019. Miljødirektoratet fikk i oppdrag å lage forslag til regler om dette og har på kort tid utarbeidet et utkast til en ny forskrift som stiller krav til utforming og drift av alle typer idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale.

–  Et av forslagene i forskriften er krav om en fysisk barriere rundt banen.  Tiltaket er effektivt, men kan bli kostbart å gjennomføre, sier Hambro.

Det er et stort sprik i kostnadsanslagene for dette tiltaket, fra konsulentfirmaet Norconsult og Norges Fotballforbund, avhengig av hvordan tiltaket gjennomføres.  Det er for dette tiltaket at kostnadsvurderingene er mest usikre.

Et annet krav er forsvarlig håndtering av drens- og overvann, og at brukere av banen skal informeres om hva de kan gjøre for å begrense utslipp til naturen. Vi foreslår også at snø fra idrettsbanen ikke lagres utenfor banen, men på deler av banen eller i egne snødeponier som sikrer at fyllmaterialet ikke forsvinner.

På grunn av begrenset tid har vi ikke god nok informasjon om hvor mange av dagens baner som allerede helt eller delvis tilfredsstiller kravene i utkastet til forskrift. Kombinasjonen av denne usikkerheten og usikkerheten i kostnadene ved å anlegge en fysisk barriere rundt banene, gjør at vi ikke kan anslå de totale samfunnsøkonomiske kostnadene for tiltakene.

Skal velge bort plast

Nye fyllmaterialer er under utvikling, og Miljødirektoratet forventer at miljøvennlige erstatningsprodukter kan komme på markedet om ikke alt for lenge. Derfor foreslår vi i forskriftsforslaget en substitusjonsplikt der baneansvarlige får plikt til å vurdere om plastholdig fyllmateriale kan erstattes med andre miljøvennlige materialer.

Forslaget til forskrift er nå oversendt Klima- og miljødepartementet, og vil bli sendt på høring i løpet av høsten 2018.