Bruk av biodrivstoff fortsetter å øke

Saken er oppdatert:
Det viser omsetningen av flytende biodrivstoff for 2017 som er rapportert til Miljødirektoratet.

Det ble brukt 659 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2017, mot 423 millioner liter året før. Det er en økning på 56 prosent. 

Økningen i biodrivstoff fra 2016 til 2017 tilsvarer en reduksjon i norske klimagassutslipp, estimert til 600 000 tonn CO2-ekvivalenter, det vil si en reduksjon på i overkant av én prosent av de norske klimagassutslippene.

Lagt til 8. mai: Miljødirektoratets beregninger viser at bruk av biodrivstoff reduserer både norske og globale utslippav klimagasser. Vi benytter faktorene som er oppgitt i EUs ILUC-direktiv for å beregnerisikofor indirekte arealbruksendringer (ILUC). Les mer om dette

 — Biodrivstoff produsert på riktig måte, er en del av løsningen for å redusere klimagassutslippene fra transport, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Alle som omsetter biodrivstoff i Norge, må hvert år rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet, altså minimumskravet til innblanding av biodrivstoff i vanlig diesel og bensin.

Omsetter langt mer enn kravet

Til sammen ble det omsatt 4,2 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde 18,8 prosent.

Det betyr at det ble omsatt langt mer biodrivstoff i Norge enn minimumskravet i 2017. Stortingets mål om 20 prosent biodrivstoff i 2020 er allerede nesten innfridd.

I 2017 var kravet til innblanding av flytende biodrivstoff 7,25 prosent. I 2018 er kravet økt til 10 prosent.

Tilfredsstiller bærekraftskriterier

For biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet på 7,25 prosent, må omsetterne dokumentere at dette gir tilstrekkelig reduksjon i klimagassutslipp og er framstilt i henhold til EUs bærekraftskriterier.

Biodrivstoffet som ble brukt i fjor, hadde i snitt 65 prosent lavere livsløpsutslipp av klimagasser enn fossil bensin og diesel.

Biodrivstoff som selges over omsetningskravet, utgjorde cirka 500 millioner liter av det totale biodrivstoffsalget i 2017. Dette biodrivstoffet er unntatt veibruksavgift og er ikke omfattet av bærekraftskriteriene. Bransjen har likevel dokumentert at nesten alt omsatt biodrivstoff overholder bærekraftskriteriene.

Avansert biodrivstoff øker

Tallene for 2017 viser at mengden avansert biodrivstoff øker.

Avansert biodrivstoff framstilles av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan brukes til mat eller dyrefôr. 

I fjor ble det brukt 138 millioner liter avansert biodrivstoff, mot 65 millioner liter året før. Avansert biodrivstoff utgjorde 6,6 prosent av omsatt drivstoff i 2017. Det betyr at omsetningskravet nesten ble oppfylt med avansert biodrivstoff.

–– Det er positivt at det brukes mer avansert biodrivstoff fordi det bidrar til større reduksjon i klimagassutslipp enn det konvensjonelle biodrivstoffet, og er ikke i konflikt med matproduksjon, sier Ellen Hambro.

I 2017 ble det innført et delkrav om at 1,75 prosent av biodrivstoffet som brukes til å oppfylle omsetningskravet (7,25 prosent), skal være avansert biodrivstoff. Delkravet for avansert biodrivstoff øker til 3,5 prosent i 2018. 

For å fremme bruk av avansert biodrivstoff er det også innført en ordning der dette biodrivstoffet teller dobbelt i oppfyllelsen av omsetningskravet (se faktaboks).

Palmeolje mest brukt

Palmeolje var det mest brukte råstoffet i 2017 og omsetningen var på 317 millioner liter, dvs. nesten halvparten av alt biodrivstoffet.

Det omsettes også biodrivstoff fremstilt av raps, rester fra næringsmiddelindustri, brukt frityrolje og mais.

Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge er importert fra andre land.46 prosent kommer fra Indonesia, 15,7 prosent fra USA, 5,7 prosent fra Tyskland og 5,4 prosent fra Australia.

Det ble også omsatt 2,7 millioner liter norsk biodrivstoff i 2017, noe som tilsvarer en andel på 0,4 prosent av alt omsatt biodrivstoff.

Avsnittene under er lagt til 8. mai 2018

Slik blir reduksjon i globale klimagassutslipp fra biodrivstoff

Miljødirektoratets beregninger viser at bruk av biodrivstoff reduserer både norske og globale utslippav klimagasser. Vi benytter faktorene som er oppgitt i EUs ILUC-direktiv for å beregne risiko for indirekte arealbruksendringer (ILUC).

Bærekraftskriteriene hindrer at det tas i bruk biodrivstoff som gir økte klimagassutslipp ved direkte arealbruksendringer. Indirekte arealbruksendringer kan forekomme dersom man flytter matproduksjon og rydder/dyrker opp nye arealer og isteden produserer råstoff til biodrivstoff på arealene der man tidligere produserte mat.

For beregninger av utslippseffekter på det nasjonale utslippsregnskapet forholder Miljødirektoratet seg til reglene fra FNs klimakonvensjon. For beregning av livsløpsutslipp (LCA) fra biodrivstoff benytter vi EUs beregningsmetoder som er gitt i fornybardirektivet (RED). I denne beregningen tas det med utslipp som oppstår fra bondens åker til ferdig produsert biodrivstoff.

Risiko for økte utslipp av klimagasser på grunn av indirekte arealbruksendringer estimeres derimot fra faktorer som er oppgitt i EUs ILUC-direktiv, som er beregnet ved hjelp av makroøkonomiske modeller hvor økt etterspørsel etter råstoff ligger til grunn.

Metoden for å komme fram til disse faktorene skiller seg derfor fra beregningene av livsløpsutslipp da de ikke kan knyttes til en spesifikk verdikjede for biodrivstoffproduksjon.

Estimerte ILUC-faktorer som oppgis i ILUC-direktivet er:

• oljevekster: 55 g CO₂-ekv/MJ
• sukkervekster: 13 g CO₂-ekv/MJ
• stivelsesbaserte vekster: 12 g CO₂-ekv/MJ

Oljevekster er palme, soya, raps med flere. Det skilles ikke mellom disse i ILUC-faktoren. Sukkervekster er sukkerbete og sukkerroer. Stivelsesbaserte vekster er for eksempel mais, hvete og poteter.

Det regnes ikke ILUC-utslipp fra avanserte biodrivstoff som fremstilles fra avfall og rester, disse har dermed en ILUC-faktor på 0.

Miljødirektoratetstall viser at økningen i bruk av biodrivstoff fra 2016 til 2017 (236 millioner liter) reduserte de norske direkte klimagassutslippene med cirka 600 000 tonn CO₂-ekvivalenter.

Den totale mengden biodrivstoff som ble omsatt i 2017 var 659 millioner liter, som reduserte de norske direkte klimagassutslippene med cirka 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Inkludert livsløpsutslipp blir reduksjonen på nesten 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Risikoen for utslipp knyttet til indirekte arealbruksendringer (ILUC) for konvensjonelt biodrivstoff omsatt i 2017, er estimert til 860 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Tar vi med denne ILUC-risikoen for biodrivstoff benyttet i Norge i 2017, blir reduksjonen i globale klimagassutslipp på cirka 330 000 tonn CO₂-ekvivalenter.