Konsekvensutredning: deponi for uorganisk farlig avfall

Miljødirektoratet har gitt en faglig vurdering av konsekvensutredningene for alternativene for etablering av nytt deponi for farlig uorganisk avfall.

Publisert 31.10.2018

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet for å vurdere de to alternativene. Dagens deponi for farlig avfall på Langøya i Vestfold anslås å være fullt innen få år.

Det foreligger nå konsekvensutredninger for to ulike alternativer for framtidige deponi; I fjellhall i Raudsand i Nesset kommune og Dalen gruver i Brevik i Porsgrunn kommune.

Industriell infrastruktur

Det er et viktig nasjonalt ansvar å opprettholde en behandlingskapasitet for farlig avfall. Det er en nødvendig del av vår industrielle infrastruktur.

Vi har et internasjonalt ansvar for selv å kunne ta hånd om vesentlig deler av farlig avfall som oppstår i Norge.

For å kunne vurdere behovet for eventuell videre statlig involvering, har Klima- og miljødepartementet bedt Miljødirektoratet vurdere og sammenlikne de to konsekvensutredningene.

– Vi har på oppdrag fra departementet sammenlignet utredningene som er gjort for å vurdere om fjellhallene i Raudsand og i gruvene i Brevik egner seg til å etablere et deponi for farlig avfall. Vår jobb nå er ikke å gi noen anbefaling av hvilket alternativ som eventuelt skal velges. Vår vurdering begrenser seg til å omhandle og sammenligne de miljømessige og tekniske forhold, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har nå sendt over vår utredning, med følgende hovedkonklusjoner:

Fjellhaller i Brevik

  • Er godt egnet som lokalitet for etablering av et deponi for uorganisk, farlig avfall ut fra en vurdering av geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold.
  • Noah AS har en teknologi som er godt dokumentert og testet ut og som vi anser som egnet for behandling av de typer organisk avfall det er nasjonalt behandlingsbehov for.
  • Under forutsetning av at spørsmålet om betydningen av en sjelden lavart og forholdet til vannforskriften avklares, antar vi at det ut fra de miljømessige forholdene i saken vil være mulig å etablere anlegget innen deponiet på Langøya er fullt i 2022, selv om tiden er svært knapp.
  • Noah har også mulighet til å strekke mottakskapasiteten for eksisterende deponi fram til 2024, for å tilrettelegge for deponering i Brevik.

Fjellhall i Raudsand

  • I Raudsand har ikke Miljødirektoratet fått nok informasjon om geologiske, hydrologiske og geotekniske forhold i saken til at det er grunnlag for å vurdere om fjellhallene i Raudsand vil være egnet for etablering av et deponi for uorganisk, farlig avfall.
  • Det fremkommer heller ikke klart av dokumentene om Bergmesteren Raudsand AS vil ha en teknologi som er egnet for å behandle de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behandlingsbehov for.
  • Behandlingsmetoden, Halosep, er lite utprøvd. Det er per i dag uklart om den vil fungere på alle de avfallsfraksjonene den er planlagt for.
  • Det er heller ikke klart om den alternative behandlingsmåten for annet uorganisk avfall enn flyveaske og avfallssyre, vil være i tråd med avfallsregelverket.
  • Ettersom det gjenstår en god del miljømessige utredninger av fjellhaller og uttesting av planlagte behandlingsmetoder, mener Miljødirektoratet det blir urealistisk å få anlegget på plass til 2022.

Utgangspunktet for Miljødirektoratets gjennomgang

Minimumskravene i avfallsforskriften kapittel 9 til miljømessig forsvarlig håndtering av farlig avfall i underjordiske deponier og vannforskriften er vesentlige i vår vurdering, men vi har også sett på andre forhold som er relevante ved behandling av en søknad om tillatelse etter forurensningsloven.

Miljødirektoratet har gått gjennom et utvalg av temaer i konsekvensutredningene for de to prosjektene, i Brevik og Nesset. Vi har sett på ulikheter ved de to anleggene og forhold som er uavklart eller som kan ha betydning for om anleggene kan stå ferdig til å ta imot farlig, uorganisk avfall i 2022 når deponiet på Langøya er fullt.

Vi har ikke vurderte privatrettslige forhold knytt til eventuell etablering og heller ikke gjort noe sammenligning av samfunnsøkonomiske forhold ved de to alternativene.