Våtmarker forsvinner i raskt tempo

The Global Wetland Outlook, som ble lansert på partsmøtet  i Dubai i forrige uke,  gir en oversikt over utbredelse, trender, påvirkningsfaktorer, samt tiltak som må til for å reversere den omfattende ødeleggelsen av våtmarker som lenge har pågått.  Rapporten viser at våtmarker er helt avgjørende for jordas befolkning, med tanke på matvaresikkerhet, ferskvann og klima.

Verdier og tjenester som våtmarkene bidrar med, er langt større enn fra andre økosystemer på land. Som et eksempel på dette trekkes det fram at våtmarker som ligger i innlandet er beregnet til å ha en økonomisk verdi fem ganger større enn tropiske skoger.

Bidrar til å dempe blant annet forurensning og flommer

Våtmarkene forsyner verden med livsviktig mat, som ris og fisk og ferskvann. Videre reduserer våtmarkene både forurensning og ødeleggelser ved ekstremvær, som for eksempel ved å dempe effektene av flommer.

Rapporten gir også en oversikt over tilstanden til artsgrupper som er avhengig av våtmarker. Blant artsgruppene der mer enn 25 % av artene er truet globalt, nevnes blant annet koraller, krabber, kreps, ferskvannsreker, ferskvannsfisk, amfibier og havskilpadder. 

Verdens havskilpadder er i fare

Ett av vedtakene på partsmøtet i Dubai som fikk stor oppmerksomhet, handlet om å ta vare på strender og andre områder som er spesielt viktige for havskilpaddene. Alle havskilpaddeartene er i mer eller mindre grad truet av tap av leveområder, på grunn av jakt på egg eller voksne dyr og forsøpling i havet.

Skilpaddene blir født på en strand, men lever nesten hele livet i havet. Når hunnene har paret seg, svømmer de tilbake til sin fødestrand for å legge egg – nesten som laksen, som svømmer tilbake til fødeelva si for å gyte. Siden havskilpaddene lever hele sitt liv i havet og krysser landegrenser, er tiltak for å ivareta havskilpaddene et internasjonalt ansvar, og samarbeid under Ramsar-konvensjonen er derfor både riktig og viktig.

Myrer som karbonlagre

Myrer og andre torvmarker utgjør jordas største karbonlagre på land. De utgjør bare 3 % av landarealet, men lagrer dobbelt så mye karbon som verdens skoger. I klimasammenheng er det svært viktig at karbonet er bundet i torva og ikke slippes ut i atmosfæren som CO₂.

Restaurering av degraderte myrer vil kunne bidra til reduksjoner i klimagassutslipp og på sikt til ytterligere lagring av karbon. I tillegg vil restaurering kunne gi tilbake naturmangfold og andre økosystemtjenester. De 170 landene ble oppfordret til å verne myrer og til å restaurere de som er ødelagt.

I Norge gjør vi allerede mye for å ivareta myrene våre. Vi restaurerer drenerte myrer, det arbeides med et forbud mot nydyrking av myr, og det skal utarbeides en plan for utfasing av bruken av torv.