Sjøfugl sårbare for akutte hendelser

– Studien viser at flere sjøfuglbestander er betydelig mer sårbare enn det vi hittil har lagt til grunn. Det skal lite til for at enkelte bestander ikke er i stand til å hente seg inn igjen i det hele tatt dersom de skulle bli utsatt for en akutt bestandsreduksjon, slik som ved et større oljeutslipp fra skipsfarten eller petroleumsvirksomheten, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet er ansvarlig forvaltningsmyndighet for sjøfugl i Norge, inkludert Svalbard. For å kunne forvalte sjøfuglene på en god måte er det viktig med ny kunnskap både om sjøfuglenes utbredelse og hva som styrer bestandenes utvikling.

Flere sjøfuglarter er i tilbakegang både på global og nasjonal skala blant annet på grunn av klimaendringer. Det er viktig for forvaltningen å avdekke sårbarhet for ytterligere menneskelige påvirkninger på bestander som allerede er truet og under press.

Akutt oljeforurensning er en type påvirkning som kan føre til økt dødelighet blant sjøfugl og som kan ha langvarige eller permanente skadeeffekter på bestandene våre.

Viktig kunnskap

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert hvor sårbare sjøfugl i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Barentshavet er for akutte bestandsreduksjoner.

Miljødirektoratet bruker denne kunnskapen i forbindelse med oppdateringen av faggrunnlaget for forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten og arbeidet med en nasjonal handlingsplan for sjøfugl.

- Denne kunnskapen kan få stor betydning for framtidig forvaltning av norske sjøfuglbestander og er verdifull når vi lager forvaltningsplaner for havområdene. Kunnskapen er også viktig for når operatørene skal gjennomføre miljørisikovurderinger i forbindelse med petroleumsaktivitet, og i vår behandling av søknad om tillatelse, sier Ellen Hambro.

Påvirker bestandene

I rapporten har Nina skilt mellom bestander som er i nedgang og bestander som har vært stabile eller økende.

Bestandene i nedgang, slik som lunde på Røst, krykkje på Vedøy, krykkje på Hjelmsøya og Hornøya, lunde på Hjelmsøya og polarlomvi på Bjørnøya, er i utgangspunktet sårbare.

Hvis miljøpåvirkningene forblir de samme som i dag indikerer prognosene at disse bestandene ikke vil komme tilbake til samme nivå som før, selv uten akutte bestandsreduksjoner.

Imidlertid vil en hendelse som fører til akutt bestandsreduksjon ha stor innvirkning på hvor raskt bestanden går tilbake og nå et kritisk lavt nivå.

Et eksempel på dette er lunde på Røst. Selv uten en akutt reduksjon vil denne bestanden i verste fall være halvert om åtte år.

Dersom bestanden i tillegg blir utsatt for en akutt reduksjon på 10 prosent eller 25 prosent, vil halveringstiden forkortes med henholdsvis to og fire år.

Kan true bestander som i dag er stabile

For bestander som øker eller er stabile, viser resultatene at akutte bestandsreduksjoner vil kunne ha alvorlig effekt for flere av bestandene.

For eksempel vil ingen av de stabile bestandene av krykkje på Anda i Vesterålen og Bjørnøya i Barentshavet restitueres etter så lite som 10 prosent akutt bestandsreduksjon. Det samme gjelder lundebestandene fra Anda, Gjesvær og Hornøya.

I tillegg varierer konsekvensene av et akutt utslipp av olje med årstiden og hvilke områder det er snakk om. For eksempel befinner 90 prosent av den norsk lomvi-bestanden seg i et relativt begrenset område i det sørlige Barentshavet gjennom hele året.

Et oljeutslipp i dette området kan derfor få store konsekvenser for mange av de norske lomvi-koloniene, selv om disse bestandene i utgangspunktet er mindre sårbare.