Oppdatert kunnskap om norske havområder

Et oppdatert kunnskapsgrunnlag for norske havområder er i dag overlevert Klima- og miljødepartementet fra Faglig forum for norske havområder.

Publisert 30.04.2019

Det består av i alt ti fagrapporter om blant annet miljøtilstand, næringsaktivitet og påvirkning i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen - Skagerrak.

Rapportene skal brukes i Regjeringens arbeid med revidering og oppdatering av forvaltningsplanene for havområdene. Det er første gang det presenteres så bred og helhetlig kunnskap om alle havområdene våre samtidig.

Faggrunnlaget til forvaltningsplanene leveres av Faglig Forum, som ledes av Miljødirektoratet og er bredt sammensatt av 11 etater som er sentrale innen havforvaltning og havforskning.

Faggrunnlaget består av ti delrapporter som beskriver miljøtilstanden i havområdet, endringer, utviklingstrekk og samlet belastning og identifiserer særlig verdifulle og sårbare områder. Næringenes aktivitet og deres påvirkning på miljøet og andre næringer er beskrevet. Fagrapportene tar også for seg de havbaserte næringenes verdiskaping og grunnlaget for dette ved naturressursene (økosystemtjenester), samt risiko for og beredskap mot akutt forurensning. 

Klimaendringenes påvirkninger

I faggrunnlaget inngår også statusrapportene fra Overvåkingsgruppen om miljøtilstanden i de tre norske havområdene. I tillegg er det på oppdrag fra Faglig forum utarbeidet egne rapporter som beskriver oppdatert kunnskap om iskantsonen og polarfronten. 

Faggrunnlaget som nå leveres, har viet mest oppmerksomhet mot Barentshavet og Lofoten, siden forvaltningsplanen for dette havområdet skal revideres, mens planene for de andre havområdene kun skal oppdateres.

Et hovedfunn i rapportene, er at klimaendringene som fører til økende havtemperatur og redusert isdekke, er den største påvirkningsfaktoren for økosystemet i Barentshavet. Utover klimaendringer, er de samlede konsekvensene for menneskelig aktivitet små. For øvrig er Barentshavet i stor grad rent, med lite forurensning.  

Noen andre utviklingstrekk og funn fra fagrapportene:

  • Klimaendringene med økte temperaturer har medført at mer varmekjære arter som tidligere var utbredt i de sørvestlige delene av Barentshavet, har spredt seg mot nord og øst. Dette gjelder først og fremst for fisk som lever på havbunnen. Samtidig har arktiske arter fått mindre utbredelse og er nå i stor grad begrenset til de nordligste og østligste områdene.
  • Det har vært nedgang i flere av de viktigste sjøfuglbestandene, særlig i de sørlige delene av Barentshavet. Dette er knyttet til sviktende næringstilgang, men årsakene er ikke fullt ut forstått.
  • Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav i Barentshavet er generelt høyere enn i Nordsjøen og Norskehavet, fordi tilstedeværelsen av sårbar sjøfugl er betydelig høyere der i store deler av året.
  • Tilførsler av langtransportert forurensning og nivåene av de fleste miljøgiftene er minkende eller uendret, og nivåene i sjømat er under grenseverdiene for mattrygghet. Det er likevel urovekkende høye konsentrasjoner av miljøgifter i arter på toppen av næringskjeden, som for eksempel i isbjørn.
  • I norske havområder er det identifisert en rekke særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Miljøverdiene og sårbarheten i SVO-ene er bekreftet og styrket gjennom oppdatert kunnskap, og for enkelte av områdene er grensen justert.
  • De havbaserte næringene bidrar med store verdier til det norske samfunnet. Petroleumssektoren er den klart største etterfulgt av sjømatnæringen og deretter turisme og skipstrafikk. Mens verdiskapingen i de fire sektorene har blitt redusert fra 2010 til 2016 for Norge totalt, har verdiskapingen relatert til forvaltningsplanområdet Barentshavet – Lofoten økt med 14,1 milliarder kroner i samme periode.
  • Skipstrafikken har som forventet økt moderat år for år i alle havområdene.  Barentshavet har minst skipstrafikk målt i utseilt distanse. 
  • Tilstanden for de viktigste kommersielle fiskebestandene er god, men noen bestander er fortsatt under gjenoppbygging. Fiske drives godt innenfor bestandenes tåleevne. For å unngå at økosystemene på havbunnen skades, er det gjennomført tiltak som for eksempel vern av korallområder mot bunntråling, forbud mot å ødelegge koraller og restriksjoner på oppstart av fiskerier i nye områder.
  • Petroleumsvirksomheten har økt i alle tre havområdene de siste årene. Det gjennomføres tiltak for å redusere miljøpåvirkninger av driftsutslipp til luft og sjø, undervannsstøy fra seismisk innsamling og fysisk påvirkning på havbunnen. Påvirkninger av utslipp fra petroleumsvirksomhet ved normal drift er i dag, som i 2011, ubetydelige.