Planting av skog på nye areal er et godt klimatiltak

Evalueringen av pilotfasen for planting av skog på nye areal bekrefter at tiltaket har god klima- og næringseffekt.

Publisert 04.04.2019

I løpet av den treårige pilotfasen har det blitt plantet gran på i overkant av 6000 dekar i pilotfylkene Rogaland, Trøndelag (tidl. Nord-Trøndelag) og Nordland.

Trærne forventes å ta opp omlag 700 000 tonn CO2 de neste 85 årene. Trevirket fra hogst kan brukes til å erstatte fossilt råstoff. Dersom arealet hadde grodd igjen naturlig ville karbonopptaket vært vesentlig lavere, omlag 250 000 tonn.

Evalueringen av pilotfasen har vist at endringer i kriteriene som lå til grunn for plantingen vil gi rom for å ivareta naturmangfoldet bedre, og fortsatt gi god klimaeffekt og et godt grunnlag for fremtidig næringsutøvelse for skogeier. 

Tiltakskostnaden, for planting av skog på nye arealer, var tidligere beregnet til 50 kroner per tonn CO2. Pilotfasen har vist at kostnadene har vært noe høyere, men planting er fortsatt et billig tiltak sammenlignet med andre tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser.

Bakgrunn for pilotfasen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD) iverksatte Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i 2015 en treårig pilotfase for å høste erfaringer med planting av skog på nye arealer som klimatiltak.

Pilotfasen var en oppfølging av rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak fra de to direktoratene og Norsk institutt for bioøkonomi (daværende Skog- og landskap) fra 2013.

Nå har direktoratene levert sin sluttrapport og evaluering av pilotfasen. Rapporten omtaler resultater og erfaringer fra pilotfasen, og gir innspill til justeringer dersom tiltaket skal oppskaleres.

Evalueringen er basert på erfaringer fra involverte pilotfylker og kommuner. Det er også hentet inn flere eksterne vurderinger fra ulike fag- og forskningsmiljø, blant annet for å vurdere tiltakets framtidige karbonopptak og næringsverdi for skogeier, og effekt på biologisk mangfold (se vedleggene til rapporten).

Erfaringer og innspill dersom tiltaket skal oppskaleres

I KLD og LMD sine føringer for pilotfasen fra 2015 het det at planting i pilotfasen skulle ha tre formål; gi positive klimaeffekter, ha akseptable virkninger på naturmangfold og andre miljøverdier, og burde gi grunnlag for framtidig næringsutøvelse.

I tråd med dette ble det fastsatt kriterier for plantingen ved oppstart av pilotfasen. 

Et av kriteriene var at det skulle plantes på åpne arealer og arealer i tidlig gjengroing der produksjonsevnen (boniteten) var høy. Dette ekskluderte betydelige arealer fra ordningen. På arealer med svært høy produksjonsevne erfarte vi også at det var større sannsynlighet for å komme i konflikt med miljøverdier.

Ved en videreføring av tiltaket anbefaler direktoratene at kriteriene endres slik at man inkluderer arealer med middels produksjonsevne, nedprioriterer arealer med svært høy produksjonsevne, og inkluderer arealer i sen gjengroing.

En slik justering av kriteriene vil tredoble potensielt areal som kan tilplantes. Tiltaket vil fortsatt gi god klimaeffekt og et godt grunnlag for fremtidig næringsutøvelse for skogeieren. I tillegg forventes det å ivareta naturmangfoldet bedre, fordi plantingen i større grad kan styres mot egnede arealer, med lavere biologisk mangfold og arealer med mindre miljøverdier fra tidligere tids bruk.

Som en del av evalueringen har direktoratene hentet inn et oppdatert kunnskapsgrunnlag om gran. Dette viser at det finnes naturlig etablerte skogbestander av gran i alle fylker, oftest som små partier med enkelttrær eller mindre grupper, men også større forekomster som bestand og skoger. Hovedtyngden av gran på Vestlandet og i Nord-Norge ble imidlertid plantet i skogreisingsperioden.

Planting av gran endrer det biologiske mangfoldet på utsettingsområdene over tid, men spredning skjer primært over korte distanser (under 100 meter). Med miljøkriterier som tar hensyn til verdifulle naturtyper på området det plantes og i en buffersone på 100 meter, legger direktoratene til grunn at det er mulig å øke bruken av gran på Vestlandet og Nord for Saltfjellet uten å komme i vesentlig konflikt med hensynet til biologisk mangfold. 

Kriteriet om å velge ut arealer der det var forventet lav negativ endring i albedo var vanskelig å håndtere ved utvelgelse av plantefelt. Arealene med høy forventet endring i albedo er i mange tilfeller uansett ikke de mest egnede for tilplanting siden de er høyereliggende områder der produksjonsevnen ofte er lav.

I tillegg viser ny forskning at albedo har mindre betydning for den globale klimaeffekten enn tidligere modeller har kommet fram til. Endring i albedo ved planting av gran på gjengroingsarealer fører også til lokal oppvarming, men denne effekten utlignes av andre biogeofysiske faktorer som også påvirker den lokale nettoenergibalansen og samlet gir dette en lokal nedkjøling.

Albedokriteriet anbefales derfor ikke videreført ved en videreføring av ordningen.

Evalueringen viser også at saksgangen var kompleks. For å forbedre ordningen ved en eventuell oppskalering gir direktoratene forslag til endringer på innretning av ordningen og tilskuddet, forbedringer av kunnskapsgrunnlaget og tilrettelegging av informasjon om tiltaket som er viktig for gjennomføringen.

Sluttrapportering og evaluering

Planting av skog på nye areal som klimatiltak.