Tillatelse til oppdrett i Vega kalles tilbake
Miljødirektoratet kaller tilbake Mowi Norway AS sin tillatelse til å starte oppdrett på Rørskjæran i verdensarvområdet i Vega kommune i Nordland.
– Etter en grundig vurdering er vår konklusjon at tungtveiende allmenne hensyn tilsier at tillatelsen til oppdrett bør trekkes tilbake, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Mangler kunnskap
Fylkesmannen i Nordland ga i april 2016 Mowi (tidligere Marine Harvest) tillatelse etter forurensningsloven til oppdrett på lokaliteten.
Etter at fylkeskommunen ga lokalitetsklarering etter akvakulturloven i 2018, ble både fylkeskommunens og Fylkesmannens vedtak påklaget. Fylkesmannen oversendte klagene på deres vedtak til Miljødirektoratet for endelig behandling 8. mars 2019.
Miljødirektoratet avviste klagene fordi disse var framsatt alt for sent og varslet samtidig at vi vurderte å omgjøre tillatelsen fra 2016.
– Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og vi vet derfor ikke nok om hvilke konsekvenser fiskeoppdrett kan ha for verdensarvområdet og de verdiene som skal tas vare på. Det pågår innhenting av kunnskap, og vi mener at det vil være uheldig med ny havbruksvirksomhet på lokaliteten før de nye utredningene er gjort, sier Hambro.
Unesco ønsker klargjøring om bevaring og bruk
Vegaøyan ble skrevet inn på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 2004.
Det karakteristiske kulturlandskapet, og samspillet mellom menneske og natur over lang tid, er grunnlaget for Vegaøyans verdensarvstatus. Den enestående tradisjonen med ærfugldrift, og områdets store betydning som overvintringsområde for sjøfugl, er en viktig del av verdensarvverdiene.
Da Vegaøyan fikk verdensarvstatus, ba verdensarvkomiteen Norge om å klargjøre grensen mellom bevaring og bærekraftig utvikling med hensyn til havbruk.
I forvaltningsplanen for Vegaøyan verdensarvområde er dette tatt inn som et delmål. Det er lagt opp til at Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv, Vega kommune og Vega verneområdestyre skal avklare hvilke konsekvenser ny havbruksvirksomhet kan få for landskapsbildet og for ærfugldriften i verdensarvområdet.
Norge er forpliktet av verdensarv
Unescos rådgivende organer har gitt tilbakemelding om at konsekvensene av ny oppdrettsvirksomhet innenfor verdensarvområdet ennå ikke er godt nok utredet.
– Norge er folkerettslig forpliktet til å gjøre alt for å verne og bevare verdensarvverdiene. Å etablere oppdrett i verdensarvområdet uten en tilstrekkelig konsekvensvurdering knyttet til verdensarvverdiene, vil være i strid med de forsikringene norske myndigheter har gitt til Unesco. Vi mener at hensynene til verdensarvverdiene og Norges ansvar for å ivareta disse må tillegges vesentlig større vekt enn virksomhetens økonomiske interesse i å beholde tillatelsen, sier Ellen Hambro.
– Etter vår vurdering er det heller ikke forenelig med Norges ambisjon om å utvikle norske verdensarvområder som fyrtårn for beste praksis i natur- og kulturminneforvaltning. Ny næringsvirksomhet i området kan også redusere verdien av planlagte utredninger som skal gi ny og relevant kunnskap, sier miljødirektøren.
For å kunne vurdere konsekvensene den omsøkt oppdrettsvirksomhet kan ha for ærfuglen trengs det en kartlegging av hvilke områder som er særlig viktige for ærfugl, og hvordan støy, ferdsel og utslipp kan få betydning for ærfuglens tilgang til og bruk av disse områdene.
Uttalelser fra Unesco om ny havbruksvirksomhet
Mowi har overfor Miljødirektoratet argumentert for at verdensarvstatusen ikke representerer noe absolutt hinder for fiskeoppdrett.
Selskapet viser blant annet til at et annet selskap har fått tillatelse til fiskeoppdrett i verdensarvområdet. Klima- og miljødepartementet ga i 2012, etter kontakt med Unesco, uttrykk for at virksomheten ikke ville representere en trussel mot verdensarvverdiene. Mowi mener at tilbakekallelse av deres oppdrettstillatelse vil innebære forskjellsbehandling.
Miljødirektoratet viser til at Unesco i 2016 fikk henvendelser om søknader om etablering av ny havbruksvirksomhet ved lokalitetene Rørskjæran og Hysvær. Henvendelsene resulterte i en prosess hvor internasjonale eksperter vurderte kunnskapsgrunnlaget om miljøkonsekvenser som utilstrekkelig og frarådet norske myndigheter å innvilge søknadene.
Grunnlag for å kalle tilbake tillatelsen
Miljødirektoratet påpeker at Fylkesmannen i Nordland ikke tok hensyn til Vegaøyans verdensarvstatus da de innvilget søknaden om tillatelse etter forurensningsloven og at dette er en mangel ved skjønnsutøvelsen som kan ha påvirket innholdet i avgjørelsen. Miljødirektoratet mener derfor at vedtaket kan settes til side som ugyldig med hjemmel i forvaltningsloven.
Det er også Miljødirektoratets vurdering at hensynene for omgjøring av vedtaket er så tungtveiende at omgjøring uansett kan skje på grunnlag av ulovfestede forvaltningsrettslige regler.
Mowi er informert om vedtaket og kan klage innen tre uker. Klima- og miljødepartementet avgjør en eventuell klagesak.