Rovvilt: Aldri dokumentert færre tap

En foreløpig gjennomgang av påviste rovviltskader på sau i beitesesongen viser en nedgang fra alle tidligere år det har vært systematisk registrert.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 16.08.2019

– Tallene viser laveste antall påviste rovviltskader siden vi begynte å registrere data i vår database i 2000. Vi er langt unna noen skadefri sommer, men antallet påviste tap hittil i sommer er lavere enn for samme periode i alle foregående år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Dette viser en gjennomgang av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets Rovbase for perioden 1. januar til og med 1. august.

Registrerte kadaver og skader er meldt inn til og undersøkt av Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO).

Mindre skader fra ulv

De to foregående årene har vi hatt store skadesituasjoner forårsaket av ulv i enkelte områder, hvor et fåtall individ har forårsaket skadene. I år er antallet ulveskader vesentlig redusert – det laveste påviste tapet til ulv siden 2008.

Også enkeltindivider av bjørn kan forårsake store skader. Selv om bjørneskadene er noe lavere enn på samme tid i fjor så er det noen områder nord i Trøndelag som har hatt betydelige skader av bjørn også i sommer.

For gaupe og jerv er antall skader omtrent som de siste årene mens det er en liten økning i skader fra kongeørn, sammenlignet med tilsvarende tidspunkt i fjor. Samlet er altså antall påviste rovviltskader på sau det laveste som noen gang er registrert i perioden fra og med 2000 til i dag.

– Det er vanskelig å peke på noen enkelt faktor som forklarer årsaken til nedgangen. Statens naturoppsyn er styrket i rovviltarbeidet og bistår i stor grad lokalt ved fellingsforsøk og på informasjonsmøter og kurs om felling og jakt. Tapsreduksjonen synes også å ha sammenheng med en tydeligere inndeling i rovvilt- og beitesoner, med ulik prioritet av artene og av tiltak i sonene. Samtidig vil det kunne oppstå enkeltsituasjoner med store ulve- eller bjørneskader, så tapstallene kan fort endre seg, sier Ellen Hambro.

Foreløpige tall

Det er viktig å presisere at dette er en foreløpig status per 1. august. Disse tallene vil endre seg helt fram til at sauene er sanket fra utmarksbeite. I tillegg er det på langt nær alle skader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO.

Av erfaring vet vi at en større andel av sau drept av ulv og bjørn oppdages enn de som blir drept av gaupe og jerv. Vi vet også at skader forårsaket av jerv og bjørn øker mot høsten, i august og september.

Den endelige oversikten over tap i beitesesongen vil være klar i slutten av desember, da fylkesmennene har behandlet søknader om erstatning.

– Foreløpig oversikt over påviste tap sier ikke så mye i seg selv, men ved å sammenlikne med tilsvarende tall fra tidligere år, får vi en god pekepinn på utviklingen, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Færre søknader om felling

– En samlet sett roligere sommer vises også ved at antallet skadefellingstillatelser er lavere i år enn tidligere år, sier Hambro.

Fylkesmennene har ifølge Miljøvedtaksregisteret behandlet 69 søknader om skadefellingstillatelse eller forlengelser/utvidelser av slike i juni og juli i år. Det er gitt tilslag på 55 søknader og 14 avslag.

Tilsvarende tall for 2018 var 107 søknader behandlet, hvorav 96 tilslag og 11 avslag.

I 2017 var tallene nærmere nivået i 2019, med 77 søknader behandlet. De fleste søknadene retter seg mot bjørn og ulv som gjør skade på sau.

Etter første juni i år er det felt 7 bjørner, 2 gauper, 2 jerver og 2 ulver på skadefelling, samt 1 ulv i nødverge.