Historisk god luftkvalitet

– Kommuner, fylker og staten har jobbet hardt for å redusere eksosutslippene i en årrekke. Det er flott å se at arbeidet gir resultater. Vi er godt fornøyd med at befolkningen i norske byer og tettsteder får bedre luft, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Veitrafikk er hovedkilden til dårlig luft

Det er først og fremst veitrafikk – og delvis vedfyring – som er årsaken til at nitrogendioksid (NO2) og svevestøv forurenser den lokale luftkvaliteten.

Alle norske kommuner som målte luftkvaliteten holdt seg innenfor grenseverdien for nitrogendioksid (NO2) i 2018.

Alle kommuner, bortsett fra Elverum og Hamar, holdt seg dessuten under grenseverdien for svevestøv (PM10). De to kommunene brøt grenseverdien for svevestøv for første gang.

Dette viser den foreløpige oppsummeringen av den lokale luftkvaliteten i 2018. Dataene er ikke ferdig kvalitetssikret på nasjonalt nivå, bortsett fra i Oslo.

Alle byer under NO2-grensene

2018 var det første året norske byer ikke overskred grenseverdien for NO2, siden den trådte i kraft i slutten av 2002.

Oslo var akkurat på grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter i år og i fjor, men brøt den ikke. Andre byer har tidligere hatt for høye nivåer, men i 2018 var alle under.

Langsiktige tiltak gir resultater

Utslippene av nitrogendioksider (NOx) har generelt gått nedover de siste 30 årene, selv om nordmenn har fått flere biler og veitrafikken øker.

Dette henger sammen med en kraftig utslippsreduksjon for tunge kjøretøy, som har fått nyere teknologi, at flere kjører el- og hybridbiler og at personbiler som bruker fossilt drivstoff, har lavere utslipp enn før.

Kommuner, fylker og staten har lenge jobbet med tiltak for å øke andelen eksosfrie biler, redusere trafikken og å tilrettelegge for syklister og fotgjengere.

– Det er svært gledelig at arbeidet med å gi befolkningen bedre luft gir resultater. Mange av tiltakene bidrar også til å redusere utslippene av klimagasser, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Arbeidet med tiltak må fortsette

Mange faktorer påvirker den lokale luftkvaliteten. For eksempel satsingen på elbiler og kollektivtrafikk, arealplanlegging som blant annet legger godt til rette for kollektiv, sykkel og gange, i tillegg til miljø- og tidsdifferensierte bompenger som gjør det mindre attraktivt å kjøre bil i rushtiden og å kjøre biler med høyt eksosutslipp.

Værforhold spiller også en viktig rolle, der for eksempel inversjon vinterstid kan føre til at luftforurensningen hoper seg opp under et lokk av varm luft.

– Vi utelukker ikke at noen byer bryter grenseverdien for NO2 igjen dersom innsatsen med å redusere eksos blir redusert, eller vi får perioder med særlig ugunstige værforhold som inversjon. Det er derfor viktig at arbeidet med gode langsiktige tiltak fortsetter, sier Ellen Hambro.

Hamar og Elverum brøt grenseverdien for svevestøv

Grovt svevestøv dannes på grunn av slitasje på dekk, bremser og asfalt. Med en økende andel elbiler reduseres eksosutslippene, men veistøv forblir et problem. Spesielt fører bruk av piggdekk til dannelse av svevestøv.

Myndighetene har satt en grense på 30 døgn i året hvor byene kan ha en gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv (PM10) over 50 mikrogram per kubikkmeter luft.

Elverum hadde 33 døgn over denne konsentrasjonen i fjor og Hamar 32 døgn.

Kommunene som bryter eller står i fare for å bryte grenseverdiene er ansvarlige for å utarbeide en tiltaksutredning med en forankret handlingsplan som viser hvilke tiltak som skal gjøres for å sikre at grenseverdiene ikke overskrides.