Salget av avansert biodrivstoff økte i fjor
Det ble solgt nesten 40 prosent mer biodrivstoff produsert av rester og avfall i 2018 enn året før. Salget av biodrivstoff totalt gikk ned.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Det viser tall for omsetningen av biodrivstoff rapportert til Miljødirektoratet for 2018.
Totalt ble det omsatt 497 millioner liter biodrivstoff i fjor. Det er en nedgang på cirka 160 millioner liter, eller 25 prosent, fra 2017.
Nedgangen skyldes først og fremst en kraftig reduksjon i import av palmeolje fra 317 millioner liter i 2017 til 93 millioner liter i 2018.
Nesten 40 prosent avansert
Omsetningen av avansert biodrivstoff derimot gjorde et kraftig hopp i fjor. Avansert biodrivstoff er produsert av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk.
Samla ble det omsatt 190 millioner liter avansert, (nærmere 40 prosent) mot 138 millioner liter (21 prosent) i 2017.
– Det er positivt at biodrivstoff produsert av avfall og rester øker, framfor råstoff som kan brukes som mat eller dyrefor, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Slakteavfall fra USA og brukt frityrolje fra Europa og Kina var de mest brukte råstoffene i det avanserte biodrivstoffet i Norge i 2018.
Mer norsk råstoff
Mesteparten av biodrivstoffet som brukes i Norge, både det konvensjonelle og det avanserte, er importert.
Andelen av biodrivstoff fra norsk råstoff er fremdeles lite, men økte fra 2,6 millioner liter (0,4 prosent) i 2017 til 5,2 millioner liter (1,1 prosent) i 2018.
Det norske råstoffet som brukes er først og fremst skogsavfall, men det er også små mengder cellulose og for første gang brukt frityrolje fra Norge.
Langt mindre palmeolje i 2018 – mest raps
Norske biler kjørte med langt mindre palmeolje på tanken i 2018 enn året før. Importen av palmeolje var cirka 93 millioner liter. I 2017 ble det importert mer enn tre ganger så mye, 317 millioner liter.
Det mest brukte råstoffet i 2018 var raps, etterfulgt av palmeolje og brukt frityrolje.
Råstoffet de ulike omsetterne brukte i fjor
Omsetningen av biodrivstoff i Norge domineres av fire store selskap Esso, Cirkle K, Uno X og St1.
Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet lage en oversikt over hva biodrivstoffet de ulike selskapene selger, er laget av.
– Åpenhet om hva produkter inneholder gir forbrukere valgmulighet. Det gjelder også for biodrivstoff, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Oversikten viser at to av de store selskapene, Uno-X og Circle K, ikke solgte biodrivstoff laget av palmeolje i 2018.
Biodrivstoff reduserer klimagassutslippene
Bruk av biodrivstoff, istedenfor fossil bensin og diesel, reduserer norske klimagassutslipp.
Norges klimagassregnskap ville vært i overkant av 1,17 millioner tonn CO2-ekvivalenter større i 2018 dersom biodrivstoff ikke var en del av drivstoffmiksen.
I et globalt perspektiv, hvis man inkluderer livssyklusutslippene fra produksjonen av biodrivstoffet, fører biodrivstoffet brukt i Norge til en reduksjon på nesten 970 000 tonn CO2-ekvivalenter.
I tillegg til de direkte livsløpsutslippene, medfører bruk av konvensjonelt biodrivstoff risiko for utslipp fra indirekte arealbruksendringer.
Dersom man inkluderer gjennomsnittsverdier for utslipp fra indirekte arealbruksendringer gitt i forskriften, blir utslippsreduksjonen over livsløpet i overkant av 500 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Det er viktig å være bevisst på at her summerer vi tall beregnet med to svært ulike metoder, og det er derfor større usikkerhet knyttet til dette estimatet.
Omsetter mer enn kravet
Til sammen ble det omsatt 4,1 milliarder liter drivstoff i Norge i fjor, hvor andelen flytende biodrivstoff utgjorde omtrent 12 prosent av totalt volum.
Av alt drivstoff solgt var 4,6 prosent avansert. Ettersom avansert teller dobbelt vil den totale omsetningen av biodrivstoff regnes som 16,9 prosent mot omsetningskravet.
Det innebærer at det ble omsatt mer biodrivstoff enn minimumskravet som var 10 prosent, og mer avansert biodrivstoff enn kravet på minst 1,75 prosent i 2018.
Tilfredstiller bærekraftskriteriene
For biodrivstoff som omsettes innenfor omsetningskravet på 10 prosent, må omsetterne dokumentere at dette er framstilt i tråd med EUs bærekraftskriterier.
Her stilles det blant annet krav om at biodrivstoffet gir 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp over livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff.
I tillegg er det krav til arealbruk, som skal sikre at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold.
Biodrivstoffet som ble brukt i 2018 hadde i snitt 72 prosent lavere livsløputslipp av klimagasser enn fossil bensin og diesel.