Palser i myra smelter i varmere klima

– Overvåking viser at permafrosten i torvhaugene i palsmyr smelter i hele landet, og smeltingen går urovekkende fort på Ferdesmyra i Sør-Varanger. Dette viser at effektene av klimaendringer ikke er en mulig fare i framtida, men en realitet i dag, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Overvåkes jevnlig

Palsmyr er en sterkt truet naturtype som i Norge først og fremst finnes i indre Troms og Finnmark, og i Dovre-traktene. Myrområdene preges av palser, eller torvhauger i myra, med en kjerne av is. Temperaturøkning får iskjernen til å smelte, samtidig som det ikke dannes nye palser. Dette bidrar til at naturtypen er truet.

I 2004 ble det etablert et overvåkingsprogram for å følge utviklingen for palsmyr. Det er forskere i Norsk institutt for naturforskning (Nina) som gjennomfører arbeidet.

Den 15 kvadratkilometer store Ferdesmyra i Sør-Varanger er et av områdene som overvåkes.

Både i 2008, 2013 og 2018 ble det gjort undersøkelser og analyser med dystert resultat. Forskerne finner omfattende endringer.

Negativ utvikling

Noen av funnene som er gjort i overvåkingen er:

• De fleste palsene man kan se på flyfoto av Ferdesmyra fra 1970-tallet, er borte i dag.
• Verken i 2013 eller 2018 ble det registrert nye palser sammenlignet med da området ble undersøkt første gang i 2008.
• Palsene som er igjen på Ferdesmyra, er mindre og lavere enn før.
• Alle registrerte palser er i en fase med sterk nedbryting.
• Permafrosten ligger i dag betydelig dypere i grunnen enn i 2008. Den gang støtte man på tele i bakken på knapt en meters dyp, mens man i dag nesten må en og en halv meter ned.

Hvis hastigheten i reduksjonen av palser i Ferdesmyra fortsetter, vil de trolig være borte innen få år eller tiår, skriver forskerne i Nina i sin rapport fra overvåkingen i 2018.

Varmere klima

Siden 1990 har den årlige gjennomsnittstemperaturen i Finnmark økt med nesten to grader, og ligger siden tidlig på 2000-tallet over null grader i gjennomsnitt.

Ved undersøkelsene på Ferdesmyra i 2013 og 2018 var gjennomsnittstemperaturen om sommeren fire grader høyere enn i 2008.

– Smeltingen av iskjernen i palsene skyldes med all sannsynlighet et varmere klima. Å begrense temperaturøkningen på kloden er det eneste tiltaket vi har mot at sterkt truede palsmyrer endres for alltid, sier Ellen Hambro.

Viktig for fuglelivet

Historisk sett forandrer palsmyrene seg over tid. Palser vokser og minker over tid. De brytes ned, og nye fryser til. Og mellom dem ligger åpne områder med vann. Denne mosaikken skaper gode hekkeplasser og stor variasjon i tilgangen på mat for fugl.

I dag er trenden altså en generell nedgang hvor man også ser at dammene og myrområdene gror igjen. Det vil ramme det rike fuglelivet som palsmyrene er kjent for.

Gjengroingen kan også forsterke smeltingen av permafrost i områdene. Når områdene gror til med buskvegetasjon, blir snødekket om vinteren tykkere og det kan motvirke dannelsen av tele og permafrost.

Rødlistet naturtype

Palsmyr er oppført som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper som er utarbeidet av Artsdatabanken.

Regjeringen har fastsatt et miljømål som sier at ingen arter eller naturtyper skal utryddes i Norge, og at utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.