Borg havn-utdyping får strenge miljøkrav

‒ I praksis må mesteparten av arbeidet skje i årets fire siste måneder. Utsatt natur må overvåkes kontinuerlig og arbeidet må stanse hvis det oppstår uforutsett påvirkning, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Miljødirektoratet. 

Reduserer sjansen for uhell og ulykker

Skjærgården utenfor Borg havn i Fredrikstad regnes i dag som et krevende farvann å manøvrere i. Kystverket har søkt om tillatelse til å utdype, utvide og rette opp innseilingen til havna for å gjøre den trygg. Det vil redusere sjansen for uhell og ulykker som kan true både menneskeliv og miljø.

Borg er en av 32 stamnetthavner (hovedhavner for godstransport) i Norge. Regjeringen ønsker at mer gods skal fraktes på sjø og bane, da dette er betydelig mer klimavennlig enn transport på vei.

Utbedring av innseilingen til havna er blant hovedprioriteringene i Nasjonal transportplan 2018-2029, som er vedtatt av Stortinget.

En mer attraktiv havn vil også være positivt for næringslivet i området og kan åpne for flere arbeidsplasser.

Norges største mudreprosjekt

For å gjennomføre dette prosjektet vil Kystverket grave opp (mudre) store mengder sjøbunn og sprenge bort skjær der den nye leden er planlagt. Det er snakk om det desidert største mudreprosjektet i norgeshistorien.

En del av sjøbunnen som skal mudres, inneholder tungmetaller som kvikksølv, samt andre miljøgifter.

De mest forurensede massene skal deponeres på land, mens renere masser skal føres med rør ned i sjødeponier i egnede forsenkninger i sjøbunnen (Møkkalasset og Svaleskjær, se kart over). Rene masser skal legges øverst i deponiene og utgjøre den nye sjøbunnen.

Må ta omfattende miljøhensyn

Området utenfor Borg havn preges av sårbar natur, med blant annet verneområder for fugl, planter og dyr, marine nasjonalparker, gyteområder for kysttorsk, viktige ålegrasenger og korallrev. I tillegg er det et svært viktig friluftsområde.

– Mudring, sprengning og plassering av masser i sjøen kan påvirke disse viktige naturverdiene, blant annet ved at partikler fra mudringen spres med vannstrømmen. Vi stiller derfor svært strenge miljøkrav, sier Signe Nåmdal i Miljødirektoratet.

De viktigste vilkårene Miljødirektoratet stiller i tillatelsen:

• Arbeid som kan påvirke kysttorsken kan ikke utføres i gyteperioden, det vil si i januar, februar, mars og april. Hvis arbeid skal skje i denne perioden, må det dokumenteres at gyteområder for kysttorsken ikke påvirkes.
• Arbeidet må stoppe i mai, juni, juli og august. Denne perioden er svært viktig for hekkende fugl og tilvekst av ålegras. Dette er også tiden for vårflom, som bringer med seg store mengder sedimenter og i seg selv legger press på naturen. Sommeren er også høysesong for friluftsliv.
• Sprengning i nærheten av fredningsområdet for hummer ved Kvernskjær kan kun skje i september, når hummeren er minst sårbar.

Vil ta mer tid enn planlagt

Miljødirektoratet stiller også en rekke andre vilkår, og vurderer at summen av kravene gjør prosjektet miljømessig forsvarlig.

I utgangspunktet er det ikke et oppryddingstiltak, men en positiv miljøeffekt er at mudringen vil fjerne store mengder forurenset sjøbunn som i dag virvles opp av skipspropeller og gjøres tilgjengelig for økosystemet.

Ved endt prosjekt vil sjøbunnen være renere enn den var før.

‒ Denne saken har vært omfattende og krevende. Prosjektet vil gi gevinster for samfunn, miljø og klima, men arbeidet skal foregå i et sårbart område. Vilkårene i tillatelsen gjør at jobben må spres over flere år enn planlagt, og det kan bli dyrere. Men vi vurderer at kravene må være så strenge av hensyn til naturverdiene, sier Signe Nåmdal.