GMO-mais: Anbefaler forbud mot dyrking

Miljødirektoratet tilrår forbud mot dyrking av to genmodifiserte maiser, men anbefaler ikke forbud mot to varianter av genmodifisert nellik.

Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert

Publisert 09.10.2019

– De to maisene 1507 og Bt11 har ingen nytteverdi i Norge, men produserer en gift som kan skade enkelte arter. Vi anser dermed at dyrkingen av maisene ikke er i tråd med allmennbefolkningens verdisyn, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

EU behandler for tiden to søknader om dyrking av genmodifisert mais regulert under EUs utsettingsdirektiv. Direktivet er tatt inn i norsk lov. Forrige uke godkjente også EU-kommisjonen markedsføring av to varianter av genmodifisert nellik.

Miljødirektoratet leverer nå samlede vurderinger og tilrådinger til Klima- og miljødepartementet (KLD) for de aktuelle GMO-ene for å sikre at eventuelle norske bestemmelser kommer raskt på plass etter vedtak i EU.

Mais uten nytteverdi i Norge

Det er søkt om tillatelse til å dyrke to typer mais, 1507 og Bt11. Disse er såkalt transgene, det vil si at de har fått innsatt gener fra andre arter.

1507 ble vedtatt forbudt å omsette i Norge i 2017 fordi den er resistent mot et plantevernmiddel som er ulovlig i Norge.

Fakta om maislinjene 1507 og Bt11

De genmodifiserte maislinjene 1507 og Bt11 er utviklet av henholdsvis Pioneer Overseas Corporation og Dow AgroScience Europe Ltd (1507) og Syngenta Seeds SAS. Maisene har fått tilført egenskaper som gir de resistens mot enkelte skadeinsekter og mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium.
Søknadene har blitt stemt over i de relevante komitéer i EU uten at kvalifisert flertall ble oppnådd hverken for eller mot søknadene. Det er nå opp til Europakommisjonen å ta endelig beslutning vedrørende søknadene.
Bruk av maislinje 1507 til mat og fôr ble vedtatt forbudt å omsette ved kongelig resolusjon av 2. juli 2017, hovedsakelig på bakgrunn av at bruk av et produkt som er dyrket med et helsefarlig sprøytemiddel som er forbudt i Norge, ikke anses etisk forsvarlig.

Maislinjene er modifisert for å være tolerante mot sprøytemiddelet glufosinat-ammonium, som er forbudt i Norge. I tillegg er de gjort resistente mot skadeinsekter som ikke er tilstede i norsk natur ved at maisplantene konstant produserer giftstoffer (toksiner).

Giften kan imidlertid også ha uheldig virkning på andre arter, såkalte ikke-målorganismer. Disse ikke-målorganismene inkluderer mange sommerfuglarter, blant annet sommerfugler definert som truet i rødlista.

Etter genteknologiloven skal Miljødirektoratet vurdere om organismene og den omsøkte bruken møter krav til helse- og miljørisiko, samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Miljødirektoratets vurderinger er gjort på grunnlag av innkomne høringsinnspill og vurderinger fra Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM), Mattilsynet og Bioteknologirådet.

Vurderinger fra VKM, Mattilsynet og Bioteknologirådet

Miljødirektoratet har mottatt vurderinger av GMO-ene fra Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM), Mattilsynet og Bioteknologirådet.

VKM finner det lite trolig at dyrking av maislinjene 1507 og Bt11 vil medføre negative effekter på miljø eller landbruk i Norge. VKM har identifisert kunnskapsmangler, på bakgrunn av at det er publisert få vitenskapelige artikler om effektene toksinene maislinjene produserer har på vannlevende organismer og jordøkosystemer. I tillegg finner de en viss miljørisiko for noen ikke-målorganismer. Konklusjonen er at den helhetlige miljørisikoen er neglisjerbar.
Mattilsynet legger VKMs vurdering til grunn og finner ingen landbruksrelatert miljørisiko for maisene.
Bioteknologirådet anbefaler å forby dyrking med bakgrunn i at maislinjene ikke kan regnes som hverken samfunnsnyttige, bærekraftige eller etisk forsvarlige.

– Selv om VKM konkluderer med at miljørisikoen i seg selv er neglisjerbar vil giften maisene produserer kunne ramme blant annet rødlistede sommerfuglarter. Når maisene heller ikke har noen samfunnsnytte og bruk vil medføre store kostnader er selv en minimal risiko uakseptabel. Det vil ikke være i tråd med allmennbefolkningens verdisyn å tillate dyrking i Norge, sier Hambro.

Miljødirektoratet anbefaler dermed et forbud mot maisene 1507 og Bt11 ettersom de etter vår vurdering ikke møter kravene i genteknologiloven. Denne anbefalingen er i tråd med direktoratets tidligere anbefalinger om dyrking av genmodifisert mais.

Anbefaler å tillate salg av to nelliker

I tillegg har Miljødirektoratet vurdert EU-søknader om tillatelse til import, distribusjon og salg som snittblomster av de to nellikene Moonvista og Moonaqua. For den siste er det snakk om fornyelse av tillatelsen.

– Vår samlede vurdering av de genmodifiserte nellikene er at det ikke er påvist helse- eller miljørisiko sammenlignet med konvensjonell nellik. Det er heller ikke grunnlag for forbud etter genteknologilovens kriterier om samfunnsnytte, bærekraft og etikk, sier Hambro.

Genmodifiseringen består i at nelliklinjene har fått endret kronbladfarge fra hvit til lilla ved innføring av gener fra petunia. I tillegg har nelliken fått innført resistens mot enkelte plantevernmidler. Resistensen ble kun brukt for å velge ut planter som hadde integrert de innførte genene, og er ikke tenkt nyttiggjort ved dyrking i produksjonslandet.

VKM finner ingen risiko ved nellikene og Bioteknologirådet anbefaler ikke forbud. Miljødirektoratets vurdering er i tråd med tidligere anbefalinger om tilsvarende nelliker.

Godkjenning forutsetter at produktet merkes som genmodifisert og at det ikke skal brukes til mat, fôr eller dyrking. Søker plikter å fortsette med den generelle overvåkningsplanen.

Les mer