Svevestøv: Grenseverdiene bør strammes inn

Nye krav om mindre svevestøv i lufta vil gjøre at flere kommuner må ta grep, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 03.04.2020

– Vi anbefaler strengere regler for hvor mye svevestøv det kan være i lufta i Norge. Det er både samfunnsøkonomisk lønnsomt og viktig for sårbare grupper, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flere etater står bak anbefalingen

Sammen med Statens vegvesen Vegdirektoratet og Folkehelseinstituttet har Miljødirektoratet utredet om grenseverdiene for svevestøv i uteluft burde skjerpes.

En arbeidsgruppe fra disse etatene, som også inkluderte Meteorologisk institutt, har gjennomført arbeidet og utarbeidet faggrunnlaget for den nye anbefalingen.

– Vi lanserte nylig tjenesten Luftkvalitet i Norge, som på forhånd beregner hvordan luften blir. Slik kan sårbare grupper unngå områder med forurensning. Men det viktigste er jo å forbedre luftkvaliteten, og det kan vi gjøre ved å sette lavere grenseverdier, sier miljødirektør Ellen Hambro.

De foreslåtte grenseverdiene:

  • 10 mikrogram per kubikkmeter (μg/m³) (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra dagens 15.
  • 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 25.
  • 25 tillatte overskridelser av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30.

Svevestøv rammer liv og helse

Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse. I norske kommuner er det svevestøv som utgjør det største problemet.

– Svevestøv påvirker en rekke sykdommer, som astma, kols, hjertekarsykdom og diabetes, men også mottakelighet for luftveisinfeksjoner synes å øke, sier Johan Øvrevik, seksjonsleder for luft og støy ved Folkehelseinstituttet.

Barn, eldre og personer med underliggende sykdommer er mer utsatt enn friske voksne. Det europeiske miljøbyrået (EEA) har beregnet at ca. 1300 for tidlige dødsfall i Norge i 2016 kunne knyttes til eksponering for fint svevestøv.

Selv om helserisiko for den enkelte er relativt lav, påvirker luftforurensning en svært stor del av befolkningen. Dermed blir den samlede helseeffekten betydelig.

– Beregningene våre viser at luftkvaliteten vil bli bedre for mange mennesker hvis vi senker grenseverdiene og gjennomfører tiltak for å nå dem. Dette vil gi bedre utemiljø for barn og færre dager der astmatikere plages av svevestøv, sier Johan Øvrevik.

Gevinster for helse

Arbeidsgruppen har brukt ti kommuner som eksempler. Vi har analysert hva som kunne vært gjort i disse kommunene for å innfri de foreslåtte grenseverdier for svevestøv i 2025, og deretter beregnet kostnadene for slike tiltak.

Med luftkvalitetsberegninger fra Meteorologisk institutt har vi sett på hvordan tiltakene hadde påvirket lufta i kommunen. Folkehelseinstituttet har anslått framtidige helsegevinster av tiltakene ved såkalt sykdomsbyrdeberegning.

Denne internasjonalt anerkjente metoden lar oss sette tall på det samlede tapet av friske leveår ved både sykdom og død som følge av luftforurensning. Vi har så brukt Helsedirektoratets anbefalinger om verdsetting av helsegevinster til å regne ut hva bedre luftkvalitet er verdt i kroner og øre.

Utredningen viser at lavere svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene for nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss.

Må gjøre tiltak for å klare nye grenser

I 17 av de større kommunene i Norge gjøres det allerede mye for å senke nivåene av svevestøv. I noen av disse kommunene må det gjøres mer enn i dag hvis grenseverdiene strammes inn. I tillegg må det antagelig gjøres tiltak i opptil 25 nye kommuner.

Det er først og fremst veitrafikk som bidrar til høye nivåer av svevestøv i de kommunene vi har sett på. Mulige tiltak er mindre bruk av piggdekk, nedsatt fartsgrense i vinterhalvåret (miljøfartsgrense), bedre renhold og støvdemping av veier og tiltak mot svevestøv i tunneler.

Det er den enkelte kommune som har overordnet ansvar for luftkvaliteten, men mange av de aktuelle tiltakene må gjennomføres av de som eier anlegget forurensningen kommer fra.

For vei er anleggseier enten Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen selv.

Enkelte kommuner må redusere luftforurensing fra vedfyring for å klare ny grenseverdi for PM2,5. Dette kan gjøres ved å få flere til å bytte til elektrisk oppvarming eller moderne vedovner som brenner renere.

Rapport til tre departementer

Etatene leverer denne rapporten med anbefalinger på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Rapporten er nå oversendt til de samme departementene, som skal vurdere videre oppfølging.