Torvfrie produkter kan spare verdifull myr

Torv har gode egenskaper til dyrking, men bruken av torv rammer både naturmangfold og klima.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 15.04.2020

– Mange av oss kan gå over til å bruke gode torvfrie alternativer, men gartnernæringen kan ikke slutte med torv like lett. Det viktigste fremover blir å utvikle mer og enda bedre torvfrie produkter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet utrede muligheten for å fase inn bruken av torvfrie produkter i dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter.

Rapporten om hvordan dette kan gjøres sendes nå til Klima- og miljødepartementet.

Jord er sjelden bare jord

Våren er i full anmarsj, og det er på tide å rydde, rake og plante i hager og på balkonger. Behovet for å spe på med jord og gjødsel til plantene og plenen dukker nok opp.

Jorda vi kjøper på hagesentre eller i dagligvarehandelen er imidlertid ofte ikke bare jord, men er iblandet torv fra norske myrer.

Vi har mye myr i Norge, men en god del av denne er drenert gjennom grøftegraving. Dette er gjort for å få bort vannet fra myra, slik at det kan dyrkes mat på den, plantes skog eller tas ut torv til ulike formål.

I dag tas det ut torv som selges som plantejord, til private brukere og til profesjonelle gartnere.

Myr lagrer store mengder karbon

Det spesielle med myr er at den lagrer mer karbon enn andre typer landarealer, faktisk rundt tre ganger mer enn skog- og jordbruksareal. Når myra grøftes og vannet blir borte, starter en nedbrytningsprosess som fører til utslipp av klimagassen CO2.

 Klimautfordringene tilsier behov for å kutte i utslippene fra myr, og heller utnytte muligheten myra gir til karbonlagring. Å få ned bruken av torv inngår i dette, sammen med reduserte utslipp fra andre arealinngrep som nedbygging av og nydyrking på myr, sier miljødirektør Ellen Hambo.

Norge er tilknyttet EUs klimarammeverk, der sektoren skog- og annen arealbruk har en egen forpliktelse om at utslippene ikke skal overstige opptaket av klimagasser fram mot 2030.

Fra og med 2026 blir arealkategorien vann og myr en del av denne forpliktelsen. Det forventes derfor økt internasjonalt fokus på å redusere klimagassutslippene fra myr fremover.

Noen typer myr er trua

Myr er ikke bare viktig for klimaregnskapet – også for naturmangfoldet spiller den en viktig rolle. Uttaket av torv fra norske myrer skjer hovedsakelig på såkalte høgmyrer.

Høgmyrene er truet, både i Norge og i Europa. Årsakene til dette er omdisponering til jordbruks- og skogbruksformål, bebyggelse og uttak av torv.

Høgmyrene er dominert av ekstremt næringsfattige økosystemer. Livet her er tilpasset de spesielle miljøforholdene med tilførsel av næring kun fra nedbør.

Uttak av torv fra myrer fører til at dyr og planter på den opprinnelige myra forsvinner eller får dårligere livsvilkår. I tillegg forringes viktige økosystemtjenester som myrene bidrar med, som for eksempel å holde på grunnvann og store nedbørsmengder.

Mange kan bruke torvfrie alternativer

Heldigvis finnes det alternativer til torv som man kan bruke både i dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter. Man kan for eksempel bruke kompost, gjerne laget av park- og hageavfall, treflis, bark eller biorest (rester fra produksjon av biogass).

Torvfrie produkter finnes allerede i privatmarkedet i dag, enten ved kompostanlegg eller i noen få produkter hos hagesentrene. For de fleste behov vil disse produktene fungere like godt som produkter basert på torv.

Selv om det finnes alternativer til torv, vil kvaliteten og egnetheten bestemme hvor mye som kan brukes til å produsere torvfrie produkter.

Usikkerheter rundt hvor store mengder som kan brukes, gjør at det er for tidlig å konkludere med om og når det er mulig å fase ut bruken av torv i privatmarkedet.

Informasjon, samarbeid og støtteordninger

Miljødirektoratet har imidlertid flere forslag som kan drive fram en overgang fra torv til torvfritt. I første fase (2020-2025) foreslår vi frivillige avtaler med støtteordninger for å redusere innhold av torv i produkter, produksjonsstøtte og/eller støtte til sluttproduktet og at det offentlige bør kjøpe torvfritt, der det er mulig.

I tillegg foreslår vi at det merkes tydelig på jordsekkene hvor mye torv de inneholder. Vi foreslår også at en nasjonal arbeidsgruppe settes ned for å drive prosessen og følge med på utviklingen.

Virkemidlene vil kunne bidra til å utvikle flere torvfrie produkter enn det som tilbys i privatmarkedet i dag, og til økt innfasing av mer torvfrie alternativer i torvbaserte produkter.

Om ikke ønsket effekt av tiltakene oppnås i første periode, bør sterkere virkemidler settes inn i perioden 2025-2030, som omsetningskrav for torvfrie produkter eller avgifter på torvbaserte produkter.

Utfordringer for gartnerinæringen

For enkelte bruksområder, spesielt i gartnerinæringen, kan de fysiske, kjemiske og biologiske egenskapene til torv være vanskeligere å erstatte.

Det pågår imidlertid flere prosjekter for å utvikle alternative dyrkingsmedier til torv i gartneri- og hagebruksnæringen der flere har flere har positive resultater.

For gartneri- og hagenæringen foreslår vi tilskudd til forskning og utvikling i stor skala, samt frivillige avtaler mellom stat og private med utfasingsmål og tilskuddsordninger.

Vi anbefaler også her å etablere en nasjonal arbeidsgruppe. Den bør bestå av representanter med faglig kunnskap, forskningsmiljøer og myndigheter som forvalter relevant regelverk.