Ny teknologi skal varsle om skadelige arter

– Automatisk miljøovervåking med miljø-DNA vil gi oss enorme fordeler i å oppdage og bekjempe skadelige organismer i ferskvann. Dersom vi får et automatisk varsel ved første spor av en skadelig organisme, vil vi kunne sette inn umiddelbare tiltak og gjøre bekjempelsen mer effektiv, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

I desember 2019 fikk Miljødirektoratet 10 millioner kroner av Forskningsrådet for å gjennomføre en før-kommersiell anskaffelse med mål om å få utvikle denne teknologien.   

Nå starter selve innovasjonsprosjektet, og flere sterke forskningsmiljø og aktører i privat næringsliv har ønsket å være med. Miljødirektoratet har inngått kontrakt med Dansk Miljørådgiving – Miljø og Geoteknikk, Norsk institutt for vannforskning (Niva), Universitetet i Oslo og Eurofins for å utvikle automatisk miljøovervåking av fremmede arter og skadelige sykdomsorganismer i ferskvann. Til sammen er 21 aktører involvert, inkludert flere internasjonale institusjoner. 

Miljøovervåking ved hjelp av miljø-DNA

De siste årenes utvikling av miljø-DNA-teknologi har gjort det mulig å finne ut hvilke organismer som finnes i et vann, kun ved å ta en liten vannprøve. Det er dette Miljødirektoratet nå vil bygge videre på for å utvikle teknologi for automatisk miljøovervåking, noe som ikke finnes i dag. 

– Denne teknologien vil også kunne gi stor gevinst innen helse, for eksempel varsling ved spredning av virus eller antibiotikaresistens i vann, og innen oljeindustrien og oppdrettsnæringen, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Målet med det nye innovasjonsprosjektet er å utvikle et apparat som kan plasseres i ferskvann og automatisk samle inn, bearbeide og analysere vannprøven i felt, uten at noen er ute på tilsyn. Hvis skadelige organismer blir oppdaget, sendes det ut et automatisk varsel. 

Kan bekjempe skadelige organismer

– Spredning av fremmede skadelige organismer er en av de største årsakene til tap av biologisk mangfold. Med automatisk miljøovervåking kan det samles inn prøver mye oftere enn i dag, noe som vil gjøre overvåkingen bedre og gi viktig informasjon som vi ikke får ved dagens system, sier Hambro.

I den vedtatte tiltaksplanen om bekjempelse av fremmede skadelige organismer 2020-2025 som ble lansert 20. august, er tidlig innsats trukket fram som spesielt viktig. Å oppdage og sette inn tiltak mot fremmede organismer tidlig, er helt essensielt for å bekjempe de skadelige artene. Jo mer de sprer seg, jo vanskeligere er de å utrydde. 

Dette gjelder blant annet for sykdomsorganismer som Gyrodactylus salaris, en parasitt som har gjort stor skade på den norske villaksen. Det er brukt store summer på å bli kvitt parasitten i infiserte vassdrag, og det er viktig å unngå ny smitte. Her vil automatisk varsling og tidlige tiltak ved spor av parasitten utgjøre en stor forskjell.

– Utviklingen innen miljø-DNA skjer raskt, også internasjonalt, så ved at Miljødirektoratet leder dette prosjektet håper vi å skape innovasjon tilpasset våre faktiske behov her i Norge. Det er spennende at næringslivet kan utnytte verdiskapingspotensialet som ligger i offentlig sektor sine utfordringer, og bidra til å bevare naturmangfoldet vårt, sier Hambro.