Rekordlavt antall påviste rovviltskader på sau

– Statens naturoppsyn har registrert rovviltskader systematisk siden 2002. Trenden har vært nedadgående siden 2013, og i år har vi de laveste tallene på påviste rovviltskader noensinne, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Det viser den foreløpige gjennomgangen av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets rovbase fra 1. januar til og med 1. august.

Dyreeiere, eller andre, som oppdager husdyr som er mistenkt skadd eller drept av rovvilt, melder fra til Statens naturoppsyn, som gjør undersøkelser i felt for å påvise rovviltskader. De siste årene har både antall innmeldte tap og påviste rovviltskader blitt stadig færre.

Hittil i år er det innmeldt 1356 sau hvor det er mistenkt at rovvilt står bak, og 499 av disse har fått påvist skader fra rovvilt.

Antall bjørneskader er halvert

Den største reduksjonen i påviste rovviltskader er skader forårsaket av bjørn og ulv.

– På landsbasis er påviste bjørneskader halvert sammenlignet med 2019. Det er imidlertid tydelige regionale forskjeller, og ca. 90% av bjørneskadene er registrert i Trøndelag. Til tross for det er bjørneskadene i dette fylket redusert med ca. 30% fra i fjor, sier Hambro.

Antall skader fra de andre rovviltartene er ganske likt forrige beitesesong, men med en økning på jerv som i hovedsak skyldes økte jerveskader i Nordland.

Beitesesongen fortsetter

– Det er viktig å huske at dette kun er foreløpige tall, og at beitesesongen ikke er over. Tallene vil endre seg fram til sauen er sanket, sier Hambro.

Mens det vanligvis blir færre skader fra ulv og kongeørn utover sommeren, øker bjørne- og jerveskader. Ofte med topp i august eller september. I tillegg er det kun en mindre andel av rovviltskader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO. Ofte oppdages en større andel av bjørn- og ulveskader, enn gaupe- og jerveskader. Dette har med atferden til de forskjellige artene å gjøre.

Ett enkeltindivid av bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er mer spredt og færre antall skader. Jerv, som er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, hvilket gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene.

–  I seg selv sier ikke de foreløpige tallene så mye. Men de gir en god pekepinn på den nedadgående trenden for rovviltskader når vi sammenligner med tilsvarende tall fra tidligere år, sier Hambro.

Det mest komplette bildet over totale tap til rovvilt er Fylkesmannens erstatningsoppgjør, som bruker skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader for å anslå det sannsynlige totale tapet. Totale tap har også gått kraftig ned de siste årene, på lik linje med påviste rovviltskader.