Emballasje må utnyttes bedre

Emballasje er laget av verdifulle råvarer. Gode systemer for innsamling gjør at mye av emballasjeavfallet kan materialgjenvinnes til nye produkter. Store deler av emballasje i glass, metall og papp går til materialgjenvinning og blir brukt om igjen.

For plastemballasje står det dårligere til. Kun en tredjedel av plastemballasjen materialgjenvinnes til nye produkter i dag.

Miljødirektoratet foreslår derfor å skjerpe kravene til hvor mye emballasjeavfall som skal gå til materialgjenvinning. De nye kravene skal bidra til å gjennomføre EUs emballasjedirektiv. Sammen med EUs rammedirektiv om avfall, med høye langsiktige mål for materialgjenvinning, er dette en viktig del av EUs arbeid med å fremme overgangen til en sirkulær økonomi.

–Mye plastemballasje brukes bare én gang og utnyttes for dårlig når den kastes. Innen 2030 følger det av krav fra EU at mer enn halvparten av plastemballasjen som vi forbruker i Norge blir brukt om igjen eller blir til nye produkter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mange produkter pakkes inn i emballasje

Mengden emballasjeavfall har økt med omlag 70 prosent over de siste 10 årene. Det skyldes blant annet at mange hverdagsprodukter pakkes inn i emballasje.

Miljødirektoratet foreslår også økte krav til materialgjenvinning av glass (75 %), aluminium (60 %), jernholdig metall (80 %), tre (30 %), brunt papir (90 %) og kartong (60 %) i 2030.

–Råvarene i emballasjen bør brukes flere ganger til å lage nye produkter. Dette gir positive gevinster for klima og miljø, og lavere forbruk av areal, vann og energi. Lengre levetid for råvarer er viktig for å skape en sirkulær økonomi, som igjen er avgjørende i omstillingen til et lavutslippssamfunn og for at vi skal nå FNs bærekraftsmål, sier Ellen Hambro.

Insentiver for innovasjon

For plastemballasje vil de skjerpede kravene gi insentiver til utvikling av nye løsninger for design av emballasje som er egnet for sirkulær økonomi. Det er derfor viktig at aktører i denne verdikjeden forsterker sin innsats.

–For at mer plastemballasje kan bli samlet inn og brukt i nye verdikjeder, er det viktig at både næringsliv, kommuner og privatpersoner bidrar. Det er også en forutsetning at kommunene legger til rette for hensiktsmessig innsamling av avfall slik at emballasjen blir sortert og levert riktig, sier Hambro.

Klima- og miljødepartementet arbeider parallelt med nye krav til kommuner og næringsliv om utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, inkludert plastemballasje. Endringene for emballasje gjør at kostnader for økt materialgjenvinning av plastemballasje fordeles fra kommuner og næringsvirksomheter som kaster plastemballasje, til produsenter og importører av emballasje. Dette er i tråd med forurenser betaler- prinsippet.

Forslaget fra Miljødirektoratet innebærer en endring i avfallsforskriften. Forslaget og utkast til høringsnotat er oversendt Klima- og miljødepartementet. Tidspunkt for høring vil bli kunngjort senere.

 

Minstekrav til materialgjenvinning i avfallsforskriften kapittel 7
Emballasjemateriale	Gjeldende krav	Foreslåtte nye krav
		2025	2030
Plast eks. EPS	30 %
EPS	50 %
Plast inkl. EPS		47 %	52 %
Tre	15 %	25 %	30 %
Metall	60 %
Jernholdig metall		70 %	80 %
Aluminium		50 %	60 %
Glass	60 %	70 %	75 %
Brunt papir	65 %	80 %	90 %
Kartong	60 %	60 %	60 %

Fakta: Sirkulær økonomi

Lukk