Nanomaterialer får nye krav

Kravene til produsenter og importører av kjemiske stoffer på nanoform er skjerpet.

Publisert 10.02.2020

Dette vil gi oss mer informasjon om faren for skadelige effekter på helse og miljø.

Bedre europeisk regelverk for nanomaterialer

De utvidede kravene i EUs kjemikalieregelverk gjør det tydelig hvordan testingen av stoffer på nanoform skal gjøres, og dataene skal rapporteres til det europeiske kjemikaliebyrået Echa.

Slik får vi får mer informasjon om stoffene, og grunnlag for å vurdere hvilke nanomaterialer som vi må regulere bruken av. Kravene gjelder fra 1. januar 2020.

- Et bedre europeisk regelverk for nanomaterialer har vært en viktig sak for Norge. Vi har vært opptatt av at føre-var-prinsippet også skal gjelde for nanomaterialer og har arbeidet målrettet i flere år. Jeg er glad for å se at vår- og andres innsats nå har gitt dette gjennombruddet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. 

- Miljødirektoratet har vært en av pådriverne i det europeiske arbeidet med å få tydeligere krav til de som produserer og importerer nanomaterialer. De nye kravene er viktige i arbeidet med å få de farligste stoffene regulert, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Brukes i mange produkter

Nanomaterialer er kjemiske stoffer og materialer som har helt spesielle egenskaper på grunn av deres størrelse og form. En nanometer er en milliondels millimeter, det vil si et titusendels hårstrå.

Nanomaterialer finnes i en rekke produkter, som klær, kosmetikk, maling og elektronikk hvor de bidrar til å gi produktene nye eller forbedrede egenskaper.

De kan blant annet beskytte mot UV-stråler, gi økt slitestyrke og en vannavvisende overflate. Nanomaterialer kan også bidra til redusert drivstoff-forbruk gjennom bruk av lette nanoteknologibaserte produkter.

Nanoteknologi brukes også i enkelte medisiner for å redusere bivirkninger.

Det har lenge vært bekymring for hvilke negative effekter nanomaterialer kan ha på miljøet, forbrukere og arbeidstakere. Flere av de vanlige testene som brukes for å dokumentere skadevirkninger på helse og miljø kan ikke brukes for nanomaterialer.

Kan være helseskadelige

Myndighetene har til nå fått lite informasjon om nanomaterialenes egenskaper fra de som produserer og importerer stoffene. Derfor har det vært vanskelig å vurdere hvordan mange av disse stoffene som påvirker naturen og helsa vår.

Mennesker kan eksponeres for nanomaterialer på flere måter. Ved å puste de inn, svelge de eller at de tas opp gjennom huden. Noen nanomaterialer kan skade cellene i kroppen vår, mens andre ikke er farlige. Nanomaterialer er veldig små i størrelsen og enkelte kan nå langt ned i lungene våre når vi puster de inn.

I lungene kan de forårsake betennelsesreaksjoner. En annen bekymring er at materialene kan komme over i blodbanen vår og dermed nå ulike organer i kroppen, slik som lever, hjerte, nyrer og milt.

For enkelte stoffer er det vist at nanoformen av stoffet har større evne til å føre til betennelsesreaksjoner og økt kreftrisiko sammenlignet med den vanlige formen av stoffet.

Ulike nanoformer av kjemiske stoffer kan oppføre seg forskjellig i miljøet. Vi har begrenset kunnskap om dette og metoder for å måle nanomaterialer i miljøet og å vurdere om effektene er i rask utvikling.