Skogvern i Sør-Norge prioriteres framover

Skogarealer i lavlandet i Sør-Norge prioriteres for vern, for å sikre at skogvernet er representativt for den norske skogsnaturen.

Publisert 25.02.2020

– Det er en målsetting at vi skal sikre et representativt utvalg av norske skoger for framtida. Det betyr at verneområdene skal fange opp den variasjonen som finnes i skogen vår. Det vil vi ta hensyn til i verneprosessene som kommer, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Begrenset vern i lavlandet

Gjennom vern av nasjonalparker, og vern på Statskog SF sin grunn, er det vernet mye skog i nordlige og høyereliggende områder. De siste store urørte skogsområdene våre er forholdsvis godt dekket av dette vernet. Slike områder er viktige å bevare så naturen i dem kan utvikle seg fritt, og fordi de er mer robuste mot klimaendringer og andre påvirkninger, enn små områder.

Skog i lavlandet, under 300 meter over havet, er dårligere dekket i vernet. Det samme er skog i varme vegetasjonssoner, og produktiv skog.

– Fylkene rundt Oslofjorden, nedover Sørlandskysten og på Vestlandet har lavest andel vernet skog. Her finnes viktig skogsnatur som prioriteres for å nå målet om representativt vern, sier Hambro.

Gjennom verneplanprosessene utredes også aktuell bruk knyttet til de enkelte områdene, slik at det foreligger et godt grunnlag når Regjeringen skal ta beslutning om opprettelse av nye skogvernområder.

Samarbeid med grunneiere

I 2003 inngikk skogeiere og staten et samarbeid om frivillig vern av skog.

I årene etter har grunneiere tilbudt – og staten takket ja til – over 600 nye skogvernområder.

– Frivillig vern er en bærebjelke i skogvernet. Uten skogeierne og deres organisasjoner, ville vi ikke hatt fem prosent vernet skog i dag. Samarbeidet er viktig også i årene som kommer, for det er private som eier skogen i de delene av landet hvor det er vernet minst, sier miljødirektøren.

Har kartlagt skog

I mange områder er det gjort systematiske kartlegginger av skog for å øke kunnskapen om ulike skogtyper, og for å vite hvor det finnes skog som er dårlig dekket i dagens verneområder. Kunnskapen er viktig når myndighetene skal vurdere om det skal startes verneprosesser for de områdene som skogeierne tilbyr.

– Det er de mest verdifulle områdene som blir plukket ut. Framover vil vi prioritere skogtyper som har høy naturverdi, men som er lavt dekket i skogvernet, sier Hambro.

Det trengs mer vern av skogtyper som er sjeldne internasjonalt, som regnskoger og kalklindeskog. Det gjelder også skogtyper som er viktige for svært mange truete arter og naturtyper, blant annet kalkskog, bekkekløfter og edellauvskog.

Arealer i lavlandet i Sør-Norge vil være spesielt prioritert for vern.

Målet innen rekkevidde

Siden 2014 er det i alt satt av 2,85 milliarder kroner til skogvern. I årene fra 2017 har den årlige bevilgningen ligget godt over 400 millioner kroner.

I fjor fikk Norge 121 nye skogvernområder, flere enn noen gang i et og samme år.

I desember passerte vi milepælen fem prosent vern av skog.

– Selv om det fortsatt vil ta tid å nå Stortinget målsetning om ti prosent vern, er vi godt på vei. Det er stor interesse fra skogeierne for frivillig vern. De siste årene har skogvernarealet økt med 0,2 – 0,3 prosentpoeng årlig, forklarer Ellen Hambro.

Se også