Store norske innsjøer: 16 av 19 når miljømål

16 av 19 store innsjøer i Norge er i god økologisk tilstand. Dette viser resultatene fra overvåkningsprogrammet Økostor som ble offentliggjort i dag.

Publisert 24.01.2020

– At de fleste av de store innsjøene våre tilfredsstiller kravet om god økologisk tilstand er gode nyheter både for artene som lever der, og for oss som bruker innsjøene til blant annet drikkevann, vannforsyning, fiske og friluftsliv, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Norge har mange store og flotte innsjøer, og fire av dem er faktisk Europas dypeste.

Økosystemovervåking i store sjøer

Siden 2015 har programmet Økosystemovervåking i store sjøer (Økostor) undersøkt de økologiske forholdene i Norges 25 største innsjøer. Det er første gang disse sjøene har blitt undersøkt i ett og samme overvåkningsprogram, og i mange av dem er det gjort lite overvåkning tidligere.

Seks av de 25 innsjøene er definert som sterkt modifiserte vannforekomster på grunn av vannkraftregulering. Disse seks innsjøene har derfor andre mål, og den økologiske tilstanden skal ikke vurderes på samme måte som de andre sjøene.

Målet om god økologisk tilstand innfris i 16 av de resterende 19 sjøene.

Kun to innsjøer, Stuorajávri og Iešjávr i Finnmark, er i svært god tilstand. Resultatene fra Stuorajávri viste blant annet et relativt artsrikt fiskesamfunn, dominert av abbor og sik.

Fremmede fiskearter er årsaken til at økologisk tilstand for fisk blir klassifisert som dårlig i Krøderen i Buskerud.

Til tross for gode resultater for blant annet vannkjemi og planteplankton i Krøderen, har fisk vært utslagsgivende faktor i klassifiseringen. Introduksjonen av gjedde på 1990-tallet har hatt såpass negative effekter på fiskesamfunnet i innsjøen at den samlet sett er i dårlig økologisk tilstand.

Forsuring er hovedårsaken til moderat eller dårlig tilstand i Lundevatnet og Nisser på Sørlandet.

Klimaendringene kan få konsekvenser

Norges største innsjø, Mjøsa, når også miljømålet om god økologisk tilstand, men i de siste årene har innsjøen vist tegn til å være negativt påvirket av klimaendringer.

Klimaendringene har ført til varmere vann og mer nedbør, som kan gi mer avrenning av næringssalter fra nærområdene, særlig etter kraftige nedbørsepisoder. Slike endringer kan gi økt risiko for algeoppblomstringer, slik det var på en rekke av badestrendene rundt Mjøsa i fjor sommer.

Det er verdt å merke seg er at siste sommers oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) i Mjøsa ikke er med i datagrunnlaget (2019-rapporten kommer senere).

Mjøsa har stor betydning både for drikkevannet til mange tusen mennesker, vanning av store landbruksarealer, og for aktiviteter som bading, båtliv og sportsfiske. Det vil derfor bli viktig å følge med på utviklingen framover.

Fortsetter å overvåke innsjøene

Gjennom vannforskriften er Norge forpliktet til å kartlegge og overvåke den økologiske tilstanden i innsjøer og elver. Overvåkingen av innsjøene gjennom ØKOSTOR vil derfor fortsette.

– Etter flere runder med prøvetaking vil man kunne se hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes der hvor innsjøene ikke tilfredsstiller kravene om god økologisk tilstand, sier Hambro.

ØKOSTOR har undersøkt miljøtilstanden i innsjøene ved å se på tilstanden for planter og dyr som lever i innsjøen, på vannkjemi og fysiske leveforhold for artene. Et godt vannmiljø som ivaretar artene som lever i innsjøene er viktig for det biologiske mangfoldet. Forholdet for miljøgifter er ikke med i denne vurderingen, men rapporteres separat.

Undersøkelsene er utført av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rapporter fra Økostor