Foreslår nye fiskeregler for laksefiske fra 2021

Miljødirektoratet foreslår reduksjoner i sjølaksefisket over hele landet og å ikke åpne for fiske i alle vassdrag hvor fangstrapportering mangler.

Publisert 12.06.2020

– Føringer fra KLD innebærer at vi skal legge særlig vekt på føre-var-prinsippet og hensynet til små og sårbare bestander, og vurdere å ikke åpne for sjølaksefiske i en periode på fem år. Lav sjøoverlevelse, klimaendringene og påvirkning fra lakselus gjør at vi ser behov for begrensninger i sjølaksefisket, der slike bestander inngår, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har sendt forslag til nye bestemmelser for fisket etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2021 på høring. Forslagene er utarbeidet etter en omfattende lokal prosess og innspill om elvefisket fra fylkesmennene. Utkast til nye reguleringer i sjøsamiske områder er forelagt Sametinget for kommentar.

Det sentrale kunnskapsgrunnlaget for reguleringen er beskatningsråd og statusrapporter for norske laksebestander fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). I tillegg benyttes statistikk og kunnskap fra lokale fiskeundersøkelser og lokal kunnskap.

Klima- og miljødepartementet har i forkant av prosessen gitt føringer om blant annet anvendelse av føre-var-prinsippet og å vurdere å stenge sjølaksefisket.

Les mer

Forslag til endringer i sjølaksefiske

  • Det foreslås å ikke åpne for fiske med krokgarn i kommende reguleringsperiode (kun lovlig i Finnmark i dag).
  • Finnmark og Kvænangen – det foreslås åpnet for fiske med kilenot og lakseverp. Samme fisketid som i dag, med unntak av Karlebotn som gis kystfisketid.
  • I resten av landet foreslås det å ikke åpne for fiske med faststående redskaper i 31 av 40 sjøregioner.
  • Det foreslås å avvikle utvidet sesong rettet mot rømt oppdrettsfisk fra 5. august til 28. februar.

Forslag til endringer i elvefisket

  • Det foreslås åpnet for fiske i ca 440 av 1284 vassdrag. Med dagens bestemmelser er det åpnet i 1031 vassdrag
  • Vassdrag med manglende fangstrapportering åpnes ikke
  • Vassdrag med mangelfull organisering (der dette er et krav) åpnes ikke.
  • I vassdrag der forvaltningsmålet ikke nås eller bestandssituasjonen tilsier lavere beskatning, reduseres fisket, eller åpnes det ikke for fiske.

– Reguleringene skal bidra til å sikre et høstbart overskudd også i framtiden. Slik situasjonen er, ser vi dessverre behovet for å legge en del begrensninger på muligheter for fiske i både sjø og elv de neste fem år for å sikre dette, sier Hambro.

Mange bestander i sårbar situasjon

Det er flere forhold som setter bestander av laks, sjøørret og sjørøye i en sårbar situasjon. Sjøoverlevelsen er lavere nå enn tidligere, det er langt færre laks som finner veien tilbake til elvene for å gyte. I møte med klimaendringene vil store og livskraftige bestander ha best mulighet til å tilpasse seg.

– Lav sjøoverlevelse og påvirkning fra oppdrett og klimaendringer gjør at særlig de små og svake bestandene er svært sårbare. I sjølaksefisket har vi ikke kontroll på hvilke enkeltbestander det fiskes på, og vi risikerer dermed overfiske av sårbare bestander, sier Hambro.

I en rekke, hovedsakelig mindre, vassdrag har vi lite eller ingen kunnskap om tilstanden for bestandene. Dette skyldes blant annet manglende fangstrapportering. Det er krav i lakseloven om at grunneierne i laksevassdrag skal organisere seg og rapportere fangst.

– For å følge føre var-prinsippet slik KLD har bedt oss om, og hindre overfiske av bestander vi har liten kunnskap om, foreslås det å ikke åpne for fiske i over 500 vassdrag med manglende fangstrapportering.

Legger til rette for fiske i sjøsamiske områder

Klima og miljødepartementet har også bedt Miljødirektoratet vurdere reguleringene opp mot urfolksrettigheter i sjøsamiske områder. ILO-konvensjonen, lakseloven og naturmangfoldloven gir føringer om å legge til rette for at samisk kulturutøvelse.

Hensynet til flere av bestandene langs Finnmark og Kvænangen tilsier behov for redusert beskatning i sjøfisket.

– For å forene hensynene til sjøsamisk kultur og små og sårbare laksebestander kommer den viktigste begrensningen i dette området i forslaget om å ikke åpne for fiske med krokgarn. Fiske med krokgarn fører til mer garnskader og fisker mer på den viktige mellomstore laksen, som ofte er hunnfisk. Derfor har krokgarn vært forbudt fra Troms og sørover siden 2002.

Dersom avvikling av krokgarnfiske fører til redusert fisketrykk, vil kilenotfisket sannsynligvis ikke medføre noen fare for overfiske. Dersom bestandssituasjonen forverres eller tiltaket ikke har tilsiktet effekt, kan det bli nødvendig å redusere fisketida for kilenot.