Trua natur kartlegges i stor skala
Et areal fire ganger større enn Oslo kommune ble kartlagt for verdifull natur i fjor. Resultatene er klare til bruk i arealforvaltningen.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Du kan nå finne naturverdier på kart i mange av de viktigste pressområdene i landet. Dette kunnskapsløftet gir oss et mye bedre utgangspunkt for å ivareta naturmangfoldet i Norge.
– Nedbygging av arealer er den største trusselen mot naturmangfold i hele verden. Da er det viktig at det finnes god kunnskap om hvor den viktige naturen finnes. På den måten kan utbyggere, kommuner og fylker enklere ta hensyn til dette når ulike tiltak planlegges og realiseres, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ny kunnskap der det haster mest
Arealet som kartlegges per år er tidoblet siden kunnskapsløftet for natur ble vedtatt av Stortinget i 2015.
I løpet av 2020 vil det totale kartlagte arealet nærme seg 5500 km2. Vi har da kartlagt et større areal enn alt bebygd areal i Norge.
Kartleggingen rettes mot områder med utbyggingspress. Fylkesmennene bidrar til å sikre at de riktige områdene blir prioritert.
– Områdene som velges ut for kartlegging er pressområder hvor vi har grunn til å tro at det finnes naturverdier, og hvor det mangler oppdatert kunnskap om naturen. Fylkesmennene er våre forlengede armer og øyne, og deres kunnskap om egen region er helt uvurderlig når en skal velge hvor det bør kartlegges først, sier Hambro.
Målet er å kartlegge naturtyper i de viktigste pressområdene i landet. Da vil kunnskap om naturtyper i et område allerede være tilgjengelig for bruk i arealplansaker.
Etterprøvbart kunnskapsgrunnlag
Satsingen på kartlegging av naturtyper blir gjort for å finne ut hvor det finnes naturtyper som er trua og som har viktige oppgaver i et økosystem. Kartleggingen er basert på Artsdatabankens vitenskapelige system for å beskrive naturen vår, kalt Natur i Norge (NiN). Dette er et vitenskapelig system som sikrer en ensartet og objektiv beskrivelse av naturen i områder som kartlegges.
Feltbiologer dokumenterer på kartet hvor de viktige naturtypene finnes. De registrerer også funn av arter som er viktige for miljøet å kjenne til, slik som truede eller fremmede arter.
– Med denne kartleggingen sikrer vi et etterprøvbart kunnskapsgrunnlag, og at beskrivelsen av naturen i et område blir ensartet, uavhengig av hvem som gjennomfører kartleggingen, sier Hambro.
Miljødirektoratets kartlegging bygger på ekspertvurderinger og den beste kunnskapen vi har om norsk natur per i dag. Erfaring og kunnskap fra forskningsmiljøer, naturkartleggere og skogbrukets miljøregistreringer er samlet og tatt i bruk i kartleggingen.
Tar kunnskapen i bruk
En av fordelene med det nye systemet for kartlegging er at kartet også viser hvor naturtypene er søkt etter, men ikke funnet. Dette gir utbyggere mulighet til å identifisere områder som vil være mindre konfliktfylte med tanke på naturverdier.
Dataene fra kartleggingen er åpen og tilgjengelig for alle. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre vår veiledning på dette, og mer informasjon om hvordan man bruker resultatene fra kartleggingen i arealforvaltning finner man på Miljødirektoratets hjemmesider.