PFAS-er: Fem europeiske land vil ha generelt forbud

Norge har gått sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland for å foreslå forbud mot om lag 5000 per- og polyfluorerte stoffer (PFAS-er).

Publisert 11.05.2020

PFAS-er er noen av de farligste miljøgiftene vi omgir oss med. Stoffene finnes i blant annet brannskum, tekstiler, matemballasje og kjøkkenutstyr, kosmetikk og skismøring. Stoffene er tungt nedbrytbare, og kan gi alvorlige effekter på dyr og mennesker som fosterskader, skader på nervesystemet og på leveren. Det er også indikasjoner på at PFAS-er kan være kreftfremkallende, påvirke immunforsvaret og ha hormonforstyrrende effekter.

–Vi har lenge vært opptatt av å gjøre noe med disse kjemikaliene, og Norge har fått gjennom noen begrensninger og forbud både i Europa og globalt. Nå tar vi dette ett steg videre ved at vi sammen med flere andre land forsøker å fase ut alle variantene av PFAS som ikke er absolutt nødvendige. Tiltak på europeisk og globalt nivå er det klart mest effektive virkemiddelet for tryggere produkter og bedre miljø, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

En perfluorert forbindelse kan ikke lenger erstattes av en annen

Det finnes i dag cirka 5 000 ulike PFAS-er. Noen av dem er allerede strengt regulert.

–Dette er første gang man adresserer hele gruppen med PFAS-er samlet. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Dette restriksjonsforslaget vil derfor være et kjempeløft for et renere og rikere miljø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Trenger innspill fra ulike aktører

Første trinn i arbeidet er å innhente opplysninger fra alle som har relevant informasjon om bruken av PFAS-er. Dette gjøres ved en såkalt "call for evidence". Alle produsenter av PFAS-er, de som bruker PFAS-er eller alternativer i sine produkter og de som selger slike produkter, samt forskere og NGOer, oppfordres til å svare på et spørreskjema, for å gi myndighetene best mulig grunnlag for arbeidet med restriksjonen. Frist for dette er fredag 31. juli 2020.

Endelig vedtak i 2024

Forslaget er et forbud under det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og skal gjelde i hele EU og EØS. Selve forslaget, restriksjonsrapporten, er planlagt ferdig i løpet av 2022. Rapporten skal da behandles i de vitenskapelige komiteene til det Europeiske kjemikaliebyrået ECHA, før forslaget sendes til EU-kommisjonen for avgjørelse. Det må fremlegges et stort og omfattende kunnskapsgrunnlag for å få gjennomslag for en regulering. Endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2024.

Forslaget om forbudet mot alle PFAS-er kommer etter at Norge, sammen med flere andre europeiske land, har bedt EU-kommisjonen om å lage en handlingsplan for å fase ut bruken av per- og polyfluorerte stoffer. EU-kommisjonen har respondert positivt på dette initiativet og er klar for en bred tilnærming for å redusere bruk og utslipp av PFAS-er i Europa.

Norge med en aktiv rolle i samarbeidet

Det er Miljødirektoratet som leder arbeidet fra norsk side. Miljødirektoratet skal ha hovedansvar for å utrede analysemetoder og anvendelser av PFAS innen petroleumssektoren, i skismøring og i kjølemedier til kjøleskap og airconditioning.

–Det har vært rettet mye oppmerksomhet mot PFAS-er den siste tiden. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi vet stadig mer om de negative effektene stoffene har, og ønsker gjennom dette samarbeidsprosjektet å beskytte mennesker og miljø fra en rekke skadelige stoffer, sier Hambro.

Norge har også tidligere bidratt til europeiske reguleringer av PFAS-er, blant annet forbudet mot PFOA og arbeidet med å stemple PFBS som en miljøgift. PFOA ble tidligere brukt blant annet i produksjon av slipp-belegg til stekepanner, og PFBS kan finnes i impregnering til tekstiler. Et norsk forslag om europeisk forbud mot PFHxS, som kan inngå i brannskum, er til behandling i EU, og parallelt jobbes det med globalt forbud etter initiativ fra Norge.

Erfaringer viser at industrien ofte substituerer en PFAS med en annen, slik at vi fra et helse- og miljøperspektiv er like langt. For å unngå slike uheldige substitusjoner utreder de fem europeiske landene nå forbud mot hele denne gruppen av miljøgifter.