Flytende biodrivstoff økte med 20 prosent i fjor

Hvert år rapporteres tall for omsetningen av flytende biodrivstoff til veitransport til Miljødirektoratet. I 2019 var det totalt 7 selskaper som rapporterte inn salg av dette i Norge. 

Norge har et omsetningskrav som i 2019 påla de som selger drivstoff å bruke minst 12 prosent biodrivstoff. Tallene som er rapportert inn viser at biodrivstoff utgjorde omtrent 15 prosent av alt flytende drivstoff som ble brukt til veitransport. Totalt ble det brukt 606 millioner liter flytende biodrivstoff i 2019.   

Ettersom avansert biodrivstoff teller dobbelt mot omsetningskravet, regnes den totale omsetningen av flytende biodrivstoff etter reglene som 21 prosent.

Nesten 40 prosent av alt flytende biodrivstoff var avansert 

Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, som for eksempel brukt frityrolje. Vanlig (konvensjonelt) biodrivstoff lages av rapsolje eller andre råstoff som kunne vært brukt som mat eller dyrefôr i stedet. Avansert biodrivstoff regnes derfor som mer bærekraftig.  

Andelen flytende biodrivstoff som var avansert i 2019 var omtrent lik som i 2018, på nesten 40 prosent. Siden den totale mengden flytende biodrivstoff gikk opp i 2019 har også mengden avansert flytende biodrivstoff økt, med omtrent 40 millioner liter.  

- Det er gledelig å se at tallene for avansert biodrivstoff går opp. Det er mye bedre å utnytte avfall og rester enn å konkurrere om råstoff som kunne vært spist av dyr eller mennesker, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Det er slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr og brukt frityrolje som er de mest brukte avanserte råstoffene. Bruk av slakteavfall økte mest. Dette råstoffet stammer hovedsakelig fra USA.

Mest rapsolje, men fortsatt betydelig bruk av palmeolje

Det mest brukte råstoffet i 2019 var raps, med en andel på 24 prosent av alt biodrivstoff. Dette er etterfulgt av slakteavfall som er uegnet til dyrefôr dernest palmeolje. Biodrivstoff fra palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon representerte en betydelig del av biodrivstoff brukt i 2019, med en andel på 17 prosent. Dette innebærer noe økning i volum fra 2018. 

Mesteparten av palmeoljen kommer fra Indonesia og Malaysia, men i fjor kom også omtrent 20 prosent av palmeoljen fra Mellom- og Sør-Amerika.  

Kun én av de store omsetterne brukte biodrivstoff laget av palmeolje i 2019. Året før var det to. Bruk av palmeolje som tilfredsstiller bærekraftskriteriene er tillatt innenfor omsetningskravet, men EU har definert palmeolje som et råstoff med stor risiko for negative konsekvenser som følge av indirekte arealbruksendringer.  

Det var en liten økning i flytende biodrivstoff laget av norsk råstoff, men dette står fortsatt for bare omtrent én prosent av alt flytende biodrivstoff brukt i Norge.

Biodrivstoff kutter klimagassutslipp

Flytende biodrivstoff bidro til å kutte Norges utslipp med 1,3 millioner tonn CO2 i 2019. I nasjonalt utslippsregnskap inkluderes kun utslipp fra bruksfasen, og bruk av biodrivstoff regnes der som CO2-nøytralt. Forbrenningen av biodrivstoff i en motor gir CO2-utslipp, men til forskjell fra fossilt drivstoff kommer dette karbonet fra biologisk materiale som allerede er en del av kretsløpet. 

For å beregne den globale klimaeffekten, inkluderes også utslippene fra produksjon av biodrivstoffet. Biodrivstoff som brukes til oppfyllelse av omsetningskravet må oppfylle EUs bærekraftskrierier. Det innebærer blant annet at det skal beregnes og rapporteres inn klimagassutslipp over livsløpsløpet til biodrivstoffet. Hvis vi regner med slike livsløpsutslipp førte bruken i Norge i fjor til en noe lavere reduksjon av utslipp, på nesten 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter globalt. 

I tillegg til de direkte livsløpsutslippene som er omfattet av bærekraftskriteriene, kan bruk av konvensjonelt biodrivstoff gi utslipp fra indirekte arealbruksendringer (ILUC). Dette kan for eksempel være at skog hugges for å dyrke mat,  fordi jordbruksområder blir lagt om fra matproduksjon til produksjon av råstoff til biodrivstoff.  

Dersom vi også inkluderer risiko for utslipp fra ILUC, kan vi si at norsk biodrivstoffbruk reduserte de globale klimagassutslippene med rundt 530 000 tonn CO2-ekvivalenter i fjor. Utslipp fra ILUC kan ikke måles på samme måte som direkte livsløputslipp, og denne beregningen er basert på gjennomsnittsverdier fra individuelle modellberegninger. Verdiene er angitt for tre konvensjonelle råstoffkategorier. 

Norsk produksjon av biogass med drivstoffkvalitet økte kraftig

Biogass er et biodrivstoff, men er ikke omfattet av omsetningskravet, og er dermed ikke en del av statistikken over. For å gi et helhetlig bilde av total mengde biodrivstoffbruk tar vi likevel med informasjon om norsk produksjon av biogass med drivstoffkvalitet, som i hovedsak brukes til veitransport i Norge.

Foreløpige tall viser at produksjonen av norsk biogass med drivstoffkvalitet økte med 60 prosent fra 2018 til 2019, til 334 GWh. Målt i literekvivalenter ville dette utgjort omtrent 33 millioner liter, et volum tilsvarende omtrent 15 prosent av alt flytende avansert biodrivstoff solgt i fjor.

Tallene er noe usikre og vil kunne endres noe. Veksten kommer i hovedsak fra Biokraft, Norges største biogassanlegg, som startet opp full produksjon i 2019. Også andre biogassanlegg økte sin produksjon i fjor.

Norsk biogass med drivstoffkvalitet lages først og fremst av rester og avfall, og restene fra biogassproduksjonen kan bidra til å resirkulere næringsstoffer i organisk avfall når det brukes som gjødsel.