72 jerver felt

– Stortinget har bestemt at lisensfelling skal være det viktigste verktøyet for å regulere jervebestanden. Samlet har det vært høyere uttak i lisensfellingsperioden i år enn de to foregående årene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Lisensfelling startet 10. september i fjor og varte til og med lørdag 15. februar.

Høyere uttak

Uttaket økte fra 59 felte jerver i 2019 til 72 i 2020. Den samlede kvoten var på totalt 120 dyr fordelt på rovviltregionene. Fra datoen kvoten blir fastsatt i vedtak skal også jerver felt på skadefelling eller som dør av andre menneskeskapte årsaker belastes lisensfellingskvoten.

Bestanden av jerv er over bestandsmålet og derfor har de regionale rovviltnemndene forvaltningsansvaret og har fastsatt kvoter for lisensfelling.

50 jerver er felt av lisensjegere, 5 er felt av kommunale fellingslag etter vedtak om skadefelling, 1 dyr er påkjørt og 16 dyr er felt av Statens naturoppsyn etter vedtak om ekstraordinære uttak. Alle disse dyrene er belastet lisensfellingskvoten.

Vurderer ytterligere uttak for å hindre skade

Lisensfellingsperioden på jerv avsluttes 15. februar for å unngå at mordyr felles fra valper.

Etter at lisensfellingen er avsluttet, vurderer Miljødirektoratet hvert år om det er behov for ekstraordinær felling av jerv. Dette er uttak som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). Det kan være uttak av enkeltdyr eller hiuttak.

I tida framover vil SNO følge opp kjente hilokaliteter for å få oversikt over hvor mange ungekull som fødes i Norge.

– Ekstraordinære uttak utført av SNO kan settes i verk for å forhindre skader på husdyr og tamrein. Vurderingen av hvor det eventuelt er nødvendig med slike uttak tas fortløpende utover våren, blant annet basert på skadehistorikk og råd fra rovviltnemndene. Forvaltningsområder for jerv og beiteprioriterte områder blir lagt til grunn, sier Hambro.

Medikamentbruk avklart

Det er i praksis ikke mulig å kjønnsbestemme enkeltdyr av jerv ved observasjon på avstand. For å unngå at mordyr felles fra valper ved gjennomføring av uttak i yngleperioden etter 15. februar, må SNO derfor avklare at det ikke er en tispe som produserer melk før jerven kan avlives. For å undersøke dette kreves immobilisering av dyret ved hjelp av medikamenter.

I forbindelse med kontraktsforhandlinger med veterinærfaglig miljø i desember i fjor ble Miljødirektoratet gjort kjent med at vilkår fra Statens legemiddelverk knyttet til aktuelt medikament medførte at veterinær alltid måtte være fysisk tilstede ved immobilisering av jerv. En slik praksis ville ha begrenset effektiviteten betydelig.

Miljødirektoratet tok derfor tidlig i januar kontakt med Statens legemiddelverk for å finne en løsning. Etter en prosess som har involvert de berørte departementer er dette nå løst ved at en veterinær står ansvarlig for og har tilsyn med immobiliseringsarbeidet utført av opplært personell i SNO, uten vilkår om fysisk tilstedeværelse fra veterinær.