Isbjørnmøtet på Svalbard følges opp med tiltak

– Det tre dager lange møtet har vært nyttig. Verdens fem isbjørnland er enige om hvilke tiltak vi skal prioritere i de nærmeste årene. Og vi er enige om å jobbe for økt forståelse og oppmerksomhet om de endringene som er på gang i hele det arktiske økosystemet, sier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet og leder av Norges delegasjon til partsmøtet som ble avsluttet i Longyearbyen i dag.

Vil telle isbjørn

Norge deler vår isbjørnbestand i Barentshavet med Russland. Etter en telling i 2004 ble Barentshavsbestanden anslått til omlag 3000 dyr.

Under isbjørnmøtet varslet Russland at landet planlegger en ny isbjørntelling i 2023.

– Det er naturlig å søke samarbeid med Russland om tellingen siden vi har en felles isbjørnbestand. Slik kan vi skaffe oss et bedre felles kunnskapsgrunnlag. Vi vil vurdere å gjennomføre en tilsvarende telling i den norske delen av Barentshavet på samme tid som den russiske, sier Myklebust.

Reviderer handlingsplan

USA, Russland, Canada, Grønland og Norge inngikk isbjørnavtalen i 1973. Landene har siden 2015 hatt en felles handlingsplan som skisserer tiltak for å bevare isbjørnen i møte med klimaendringer og flere andre trusler.

Norge har i tillegg en nasjonal handlingsplan for bestanden i Barentshavet. Planen styrer vår nasjonale innsats for isbjørnen, og vil nå bli oppdatert.

– Handlingsplanen ble skrevet i 2013 og er moden for revisjon. Vi vil starte arbeidet med å gjennomgå den i år, slik at en plan med oppdaterte tiltak kan legges fram i 2021, sier Myklebust.

Restriksjoner på ferdsel

Økende turisme i deler av Arktis er en utfordring for isbjørnen, ikke minst på Svalbard. Antall turister som besøker nordområdene har økt raskt, og turistene kommer tettere på bjørner.

På Svalbard er 65 prosent av arealet allerede vernet som nasjonalparker, og prosessen for å utvide Nordenskiöld Land nasjonalpark er startet.

– Det jobbes også med å innføre restriksjoner på ferdsel i viktige områder for isbjørnen. Det er nødvendig for å unngå forstyrrelser som kan ha en negativ effekt for bjørnene, sier delegasjonslederen til isbjørnpartsmøtet.

Etablerer sekretariat

Ansvaret for den daglige oppfølgingen har gått på omgang mellom de fem isbjørnlandene. Norge har hatt formannskapet fra 2018 og fram til denne ukas partsmøte. Ordningen vil fortsette, med Canada i førersetet de neste årene.

Avtalen har ikke hatt et eget, fast sekretariat. Det endres når det om kort tid kommer på plass en rådgiver som skal ha oppfølging av avtalen som arbeidsoppgave. Den nyansatte vil bli tilknyttet Arktisk råd sin arbeidsgruppe for biologisk mangfold, The Conservation of Arctic Flora and Fauna.

– Ansettelsen av en rådgiver skaper kontinuitet i arbeidet med å følge opp avtalen. Dette er et konkret eksempel på at isbjørnlandene styrker samarbeidet, sier Ivar Myklebust.

Norge leder arbeidsgruppe

Under avtalen er det etablert en arbeidsgruppe som skal jobbe med konflikter mellom isbjørn og mennesker. Gruppa skal bidra til økt kunnskap om problemstillingen og gode løsninger for å redusere og hindre hendelser hvor menneske og bjørn er involvert.

Norge har fått ansvar for å lede arbeidsgruppa de kommende to årene.