Norsk klimaovervåkning: 19 klimagassrekorder på rad

Den nye årsrapporten fra Miljødirektoratets overvåkningsprogram for konsentrasjon av klimagasser og partikler i atmosfæren er nettopp publisert.

– Å se tempoet for hvordan konsentrasjonen av disse gassene øker i atmosfæren, er skremmende lesning. Derfor er det desto viktigere at vi kutter utslippene i Norge og globalt, for å få ned konsentrasjonen så raskt som mulig, slik at vi når målene i Parisavtalen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Nilu – Norsk institutt for luftforskning måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelinstasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Agder.

Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. De inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Nye CO₂-rekorder hvert år siden 2001

– Vi har observert nye CO₂-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001. Så lenge vi slipper ut mer CO₂ enn det som tas opp, vil konsentrasjonen i atmosfæren fortsette å øke, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra Nilu.

Hun leder programmet «Overvåkning av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes» på vegne av Miljødirektoratet.

Observasjonene fra 2019 viser at årsmiddelverdien for CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på hele 411,9 ppm (parts per million, milliondeler) på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,6 ppm høyere enn i 2018, Det samme viser den globale middelverdiøkningen publisert av WMO 23. November 2020.

På Birkenes i Agder er konsentrasjonen 416,1 ppm som er 0,9 høyere enn året før.

For høy CO₂-konsentrasjon for å nå målet i Parisavtalen

Et viktig mål i Parisavtalen er at den globale oppvarmingen skal holdes under 2 grader, helst under 1,5 grader. Dersom verden skal holde seg under 2-gradersgrensen, må CO₂-konsentrasjonen stabilisere seg på et nivå under 400 ppm over tid.

Skal vi nå målet i Parisavtalen, må altså konsentrasjonen i atmosfæren ikke øke og helst gå ned.   

I 2015 bikket det globale årsgjennomsnittet over grensen på 400 ppm, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Og målingene i atmosfæren over Norge viser dessverre en ytterligere økning år for år, av både CO₂ og metangass. 

Metan med høyeste årlig økning siden 2001

Konsentrasjonen av metan har også økt de siste årene. Metan er en klimagass som er 30 ganger så sterk som CO₂, men med kortere levetid.  

De årlige middelverdiene på metan ble målt til 1961,2 ppb (parts per billion, milliarddeler) på Birkenes og 1952,9 ppb på Zeppelin.

I forhold til 2018-nivået representerer dette en økning på Zeppelin på 14,3 ppb, den høyeste årlige økningen noen gang registrert. Også på Birkenes var økningen betydelig, med 8,2 ppb.

Økningen i den globale middelverdien for CH₄ fra 2018-2019 var også betydelig; 8 ppb, publisert av WMO 23. November 2020. Det samme som Birkenes, men vesentlig lavere enn på Zeppelin.

Usikkerhet rundt metankilder

– Økningen av metankonsentrasjonen er fortsatt et lite mysterium for klimaforskerne. Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren, sier Cathrine Lund Myhre.

Menneskeskapte metanutslipp omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner, utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier.

Selvforsterkende effekt av metan som frigis

De naturlige metanutslippene utgjør anslagsvis 40 prosent av de årlige metanutslippene.

– Et varmere og våtere klima kan frigjøre mer metan fra naturlige kilder, som våtmarker og permafrost i taiga og tundra. Hvis metanen frigis fra disse kildene vil det være vanskelig for oss å stoppe det, og det vil kunne ha en selvforsterkende effekt ved å bidra til ytterligere klimaendringer, sier Cathrine Lund Myhr ved Nilu.

Varmere hav kan også føre til at metanhydrater, en is-liknende substans i sedimentene under havbunnen, løser seg opp og frigir metan til havet og muligens også videre til atmosfæren.

Når metanutslippene øker så mye som de gjør, må CO₂-utslippene reduseres mer enn først antatt, for å nå målet i Parisavtalen.

Hva betyr dette for deg og meg?

Miljødirektør Ellen Hambro forklarer:

– Vi kan sammenligne laget av klimagasser i atmosfæren rundt jorda som en dyne som holder oss varme her nede. Denne dyna sørger for at ikke all varmen fra jord- og havoverflaten sendes ut igjen i rommet, men at noe blir igjen her og lager et behagelig og levelig klima på jorda.

Men når konsentrasjonen av klimagasser øker, tetner dette laget til, og mindre varme slipper ut. Da blir dyna rundt oss stadig tykkere, og temperaturen øker. Det er dette som kalles drivhuseffekten, sier Ellen Hambro.

Når temperaturen på jorda stiger, vil det få en rekke konsekvenser. Blant annet økt risiko for flom og ekstremnedbør med påfølgende skader på hus og andre infrastrukturer, stigende havnivå, tørke og endrede livsvilkår for både mennesker og dyr.

Det er antagelig også effekter som fortsatt er ukjente, og kan overraske.

– Vi må kutte utslipp for å begrense klimaendringene, og samtidig må vi tilpasse oss lokalt, for å kunne håndtere de utfordringene klimaendringene medfører, sier Ellen Hambro.

Global klimagassrapport fra WMO

Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) publiserer også snart sin klimagassrapport for året 2019. Den er basert på årlige gjennomsnittsverdier fra målinger foretatt over hele verden, der de norske stasjonene på Svalbard og i Agder inngår.