Jerv: Fortsatt behov for skadefelling

13 jerver er i år felt etter 18 beslutninger om uttak av enkeltdyr eller av mordyr og valper fra hi. Vi vurderer fortløpende behov for nye uttak.

Publisert 28.04.2021

Stortinget har lagt opp til at det er lisensfelling som skal være det viktigste verktøyet for å regulere jervebestanden dersom den er over Stortingets bestandsmål på 39 årlige ungekull. 74 jerver ble felt i lisensfellingsperioden fra 10. september til 15. februar. På grunn av yngletiden må uttak etter 15. februar skje som skadefelling i regi av Miljødirektoratet.

Selv om skader på beitedyr fra jerv har hatt en sterk nedgang de siste årene er det fortsatt det rovdyret som dreper flest sau og tamrein totalt. I fjor lå bestanden over Stortingets bestandsmål med 63 påviste ungekull (9 av disse ble tatt ut av Miljødirektoratet før beitesesongen).

Bestanden og hvor mange ungekull som produseres varierer mye fra år til år, så det er vanskelig å forutsi hvor stor bestanden blir ved starten av årets beitesesong. Felling kan kun tillates når det er et konkret skadepotensial.

– Vi vurderer fortløpende informasjon fra vårt feltpersonell om jervebestanden som skaffes gjennom aktiv overvåking i felt. Vi har felt 3 enkeltdyr og gjort uttak av valpekull i tre hi (10 individer) hittil i år i beiteprioriterte områder eller kalvingsområder for tamrein, og det vil fortsatt behov for å iverksette skadefelling av enkeltdyr eller hiuttak for å forebygge tap på husdyr eller tamrein, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Forvaltning av jerv bygger på Stortingets mål om å gjennomføre tiltak ut fra om områdene er prioritert for jerv eller prioritert for beitedyr. Tiltak i jerveprioriterte områder rettes først og fremst mot beitenæringen, og i beitepriorterte områder rettes tiltakene mot jerv.

Store variasjoner

– Statens naturoppsyn følger situasjonen i felt tett gjennom våren, og varsler umiddelbart dersom det er mistanke om ungekull slik at vi kan vurdere uttak så tidlig som mulig. Hittil i år har vær- og føreforhold gjort det vanskelig å sette i gang uttak av enkeltdyr i mange områder, sier Hambro.

På denne tiden av året sjekker Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn kjente hilokaliteter for jerv. SNO sjekker også ut områder hvor det meldes om spor og aktivitet som kan indikere at det er nye uregistrerte hi.

Overvåkingen av jerv viser at antall ungekull kan variere mye mellom år. Rovdata har rapportert om mellom 40 og 68 ungekull de siste ti år. Grunnlaget for hiuttak har også variert mye, og Miljødirektoratet har årlig tatt ut mellom 3 og 17 ungekull i samme periode.

Koronasituasjonen kan gi hindringer

I tillegg til værforhold har koronasituasjonen i år gitt utfordringer for Statens naturoppsyn. Gjennomføring av uttak av jerv krever at vi flytter personell mellom ulike deler av landet, og har blitt begrenset av smittevernrestriksjoner. Vi vurderer hvert enkelt oppdrag ut fra nasjonale, regionale og kommunale føringer, og tar i tillegg hensyn til lokalt smittetrykk både der uttaket skal gjennomføres og der personell er lokalisert.

– Dessverre er det sannsynlig at koronasituasjonen vil kunne påvirke og begrense denne delen av SNOs virksomhet gjennom våren 2021, sier Hambro.

Hiuttak forebygger skade

Miljødirektoratet har så langt besluttet 9 uttak av enkeltdyr og 9 beslutninger om uttak av mordyr og valper fra hiet. Framover vil hovedinnsatsen rettes mot uttak av mordyr og valper for å forhindre skader i tapsutsatte områder.

– Å avlive mordyr med valper er fjernt fra tradisjonell jaktkultur. I en del tilfeller er det likevel nødvendig med uttak av valper fra hiet, for å kunne forebygge skade på beitedyr i det aktuelle området, sier Hambro.

Les mer