Nye nasjonalparker foreslås utredet

– For at vi skal foreslå nye nasjonalparker må det være en viss aksept i kommunene som er berørt. God dialog med kommunene er også helt avgjørende for eventuell videre prosess, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Det foreslås at åtte eksisterende nasjonalparker utvides, at det opprettes seks nye nasjonalparker ved omgjøring fra landskapsvernområde og at fire helt nye områder vurderes som nasjonalpark eller landskapsvernområde.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen om naturmangfold fra 2016. Gjennom å verne nye områder skal en prøve å fylle manglene i dagens nettverk av verneområder. Det er viktig å få med natur vi har vernet for lite av, områder med trua natur, arealer som bedrer sammenhengen i nettverket av verneområder og arealer som gjør verneområdene bedre rustet til å håndtere klimaendringer.

Digitale dialogmøter

Miljødirektoratet gjennomførte i februar og mars fem digitale regionale møter hvor alle 77 berørte kommuner var invitert. De fleste kommune var representert og det ble også gjennomført et eget møte med Sametinget.

– Det er lagt stor vekt på kommentarene fra de berørte kommunene, sier miljødirektør Hambro. – Vi foreslår med bakgrunn i dette at planene for fire nye områder bør kunne utredes videre med tanke på nasjonalpark eller landskapsvernområde, mens planene for fem andre nye områder stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene.

Disse områdene anbefales å utrede videre

De fire nye områdene som foreslås utredet er:

• Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
• Hornelen i Bremanger kommune
• Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
• Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner

Det foreslås videre prosess med utvidelsesforslag for åtte eksisterende nasjonalparker, mens åtte utvidelsesforslag bør stilles i bero til det eventuelt er større lokal aksept for videre utredning. Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder.

Foreslåtte utvidelser av eksisterende nasjonalparker:

• utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
• utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
• utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
• utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
• utvidelse Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
• utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
• utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
• utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark

Foreslåtte utvidelser av eksisterende landskapsvernområder:

• utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
• utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
• utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
• utvidelse Espedalen landskapsvernområde

Miljødirektoratet foreslår videre at det bør vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

• Lyngsalpan
• Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
• Trollheimen og Innerdalen (deler)
• Ålfotbreen
• Oksøy-Ryvingen
• Flekkefjord og Listastrendene

– Vi mener at flere av de områdene vi nå ikke foreslår vernet på grunn av manglende lokal aksept, slik som utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa, ville bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene for nye verneområder, sier Hambro.

Mer vern i kaldere områder

Områdene som er foreslått for vern eller utvidelse av vern øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig om sommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold.

Bedre sammenheng i nettverket av verneområder

Generelt vil vern av de foreslåtte områdene styrke nettverket av verneområder og sammenhengen mellom dem. Det gir bedre muligheter for å finne gode leveområder for mange arter. Vern av de aktuelle områdene vil særlig bedre sammenhengen mellom verneområder i innlandet i Sør-Norge.

Videre verneprosess i samarbeid med kommunene

– Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene så må dette skje i nært samarbeid med aktuelle kommuner, hvor en sammen må bli enige om videre utredninger inkludert en grundigere kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser, sier Hambro.