FNs klimapanel: Alvorlige klimaendringer er i full gang

Mandag 9. august lanserte FNs klimapanel (IPCC) første del av sin sjette hovedrapport om klimaendringene. Siden forrige hovedrapport i 2014 har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsatt å øke. Der er nå høyere enn på minst to millioner år.

– At vi mennesker kludrer til klodens klimasystem, er et ubestridt faktum. Utslippene øker, temperaturen øker og de skadelige effektene øker, i hele verden. Verden har ekstremt kort tid på seg hvis vi skal klare å holde temperaturøkningen under 1,5 grader og unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. De valgene vi tar nå, bestemmer hvordan framtiden blir, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. 

Klimapanelet gir nå et enda tydeligere og sikrere bilde av tidligere, nåværende og framtidig klima. Det er avgjørende for å forstå hvor vi er på vei og hva vi kan gjøre.

Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader

Klimapanelet slår fast at vi har hatt en global menneskeskapt oppvarming på omtrent 1,1 grader siden førindustriell tid. Temperaturen har økt mer over landområdene (1,6 grader) enn over havoverflaten (0,9 grader). Temperaturen stiger raskere enn forskerne noen gang har observert.

Rapporten viser at menneskeskapte klimaendringer allerede har medført omfattende endringer i atmosfæren, havet og økosystemer. Det har blitt kraftigere og hyppigere nedbør over de fleste landområdene, økt tørke i landbruk og natur, smelting av isbreer og havis, nedgang i snødekket og havet har steget og blitt surere.

Det ekstreme blir vanligere

Ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig. Det er nå enda sterkere bevis for at dette skyldes menneskelig påvirkning. Hetebølgene vil bli vanligere og varmere, og tørke vil ramme flere. Ekstremnedbør kommer oftere. Flommer, sykloner og stormer vil bli kraftigere.

– I sommer har verden blitt rammet av flere alvorlige ekstremværhendelser, som hetebølgen i USA og Canada, dramatiske flommer i Vest-Europa og Kina, og skogbranner i Tyrkia og Italia. Det er skremmende. Dessverre forteller Klimapanelet oss at slikt ekstremvær vil komme oftere og bli mer intenst, og er forårsaket av våre utslipp, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Klimaendringene har også økt risikoen for sammenfallende ekstremhendelser. Eksempler på dette er kombinasjonen av stormflo og kraftig nedbør med påfølgende flommer, og sammenfallende varme, tørke og vind som gir stor skogbrannfare.

De kommende tiårene vil klimaendringene øke i alle verdens regioner

For første gang gir Klimapanelet en mer detaljert vurdering av regionale klimaendringer. Dette inkluderer økt informasjon som er relevant for regional risikovurdering, tilpasning, og annen beslutningstaking.

Det er et nytt rammeverk som bidrar til å forstå hvordan fysiske endringer i klima, som varme, kulde, regn, tørke, snø, vind, kystflom og mer, påvirker samfunnet og økosystemene.

• Med 1,5 grader oppvarming vil det bli lengre varme årstider og kortere kalde årstider.
• Med 2 grader oppvarming vil ekstremvarme oftere nå kritiske utfall for jordbruk og helse. Nord-Europa – og Norge – vil få varmere og våtere klima, med mer ekstremvarme, kraftig nedbør, og flom.
• Nær alle kystregioner vil oppleve flere flommer.
• Det forventes at temperaturøkningen i Arktis vil være mer enn dobbelt som rask som gjennomsnittlig global oppvarming.
• Urbane områder intensiverer menneskeskapt oppvarming lokalt.

Netto null CO2-utslipp er nødvendig 

For første gang sier Klimapanelet at for å stabilisere den globale oppvarmingen – uansett på hvilket nivå – kreves det at CO2-utslippene reduseres til netto null. I tillegg kreves det kraftige reduksjoner i andre klimagasser.

Det vil si at vi mennesker må sørge for å fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi slipper ut.

I tillegg til å nå netto null, må utslippene holdes innenfor et karbonbudsjett, som viser hvor mye ytterligere utslipp av CO2 atmosfæren tåler for å klare å holde seg innenfor gitte temperaturmål. Hvor mye CO2 verden slipper ut fram til vi oppnår netto null, vil avgjøre hvilket temperaturnivå oppvarmingen stabiliserer seg på.

Karbonbudsjettet er et viktig verktøy i de internasjonale klimaforhandlingene og for å vurdere om landenes ambisjoner om å kutte utslipp er tilstrekkelige for å nå klimamålene.

Det haster – og det nytter!

Parisavtalen fra 2015 har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og landene skal gjøre det de kan for å holde den til 1,5 grader.

Klimapanelet presenterer fem forskjellig illustrerende scenarioer der ulik utslippsutvikling gir ulike framtider. Bare det laveste scenarioet, som forutsetter at verdens utslipp går ned fra og med dette tiåret og er netto null i 2050, vil gjøre det mulig å hindre en temperaturøkning over 1.5 grader.

– Rapporten forteller at hvis vi ikke setter i gang umiddelbare, raske og kraftige klimagassutslipp, vil en begrensning av oppvarmingen til 1,5 eller til og med 2 grader vil være utenfor rekkevidde. Med dagens utslippstakt forventes det at temperaturen i løpet av de neste 20 årene vil passere 1,5 grader oppvarming, sier Ellen Hambro.

Utslippskuttene vi gjør i dag er av avgjørende betydning for klodens framtid. Klarer vi å redusere utslippene av klimagasser i tråd med det laveste utslippsscenarioet, kan vi begrense oppvarmingen til om lag 1,5 grader.

En utslippsreduksjon i tråd med det nest laveste utslippsscenarioet gjør det sannsynlig at den globale oppvarmingen holder seg under 2 grader. Da kan vi begrense en rekke negative klimaeffekter.