– Restaurering av myr er som et kinderegg av positive effekter. Det er positivt for naturmangfoldet, positivt for klimagassregnskapet og positivt for klimatilpasning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Myr står for rundt en tredel av verdens karbonlager i jord, og binder opp mer CO₂ fra atmosfæren enn de slipper ut. I intakte myrer er vannstanden så høy at oksygen ikke trenger ned til torvlaget, og torven brytes ikke ned. Karbonet i myra blir lagret der og slipper ikke ut.

Myrarealet i Norge er gjennom de siste 80 årene redusert med en tredel på grunn av grøfting, oppdyrking, skogplanting, torvuttak og utbygging.

I verneområder og på Statskog SF sin grunn  pågår det arbeid for å føre myra tilbake mot det den en gang var - våt og en god leverandør av såkalte økosystemtjenester.

Tettet 200 kilometer grøft

Når en myr restaureres, er målet å heve vannstanden i myra til det normale. Den vanligste metoden er å  tette gamle grøfter som er gravd for å drenere bort vann. Så langt er om lag 200 kilometer med grøfter tettet igjen i de vel 80 områdene som er restaurert.

– I 2016 fikk vi en nasjonal plan for restaurering av  våtmark i Norge. Denne planen var femårig, og den er nå revidert for å gjelde i fem nye år, sier miljødirektør Hambro.

Mange av myrene som er restaurert så langt ligger i verneområder, som naturreservater og landskapsvernområder. På tampen av 2019 inngikk Miljødirektoratet en avtale med Statskog SF om å restaurere våtmark på Statskog-grunn. Siden den gang er samarbeidet kommet godt i gang og 10 myrer er restaurert.

Myrene som restaureres velges ut på grunnlag av et sett med kriterier som skal sørge for best mulig måloppnåelse på klimagassreduksjon, klimatilpasning og styrket naturmangfold.

Organisering av arbeidet

Statsforvalteren i Innlandet har et særlig ansvar for å bistå med kompetanse knyttet til kartverktøy og kartlegging av restaureringsarealer. Miljødirektoratets feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO), har styrket sin kapasitet knyttet til våtmarksrestaurering, og de følger blant annet opp selve restaureringen, som utføres av spesialiserte  entreprenører.

Verdifull tilbakeføring

Norge har stor variasjon av ulike myrtyper, og flere av de står oppført i Norsk rødliste for naturtyper som utgis av Artsdatabanken.

Når myrområder tilbakeføres, har det positive effekter for blant annet planter, fugler, insekter og moser som er avhengige av mye fuktighet. Slike tiltak er derfor viktige for naturmangfoldet.

En annen positiv effekt er igjen at myrer fanger og lagrer karbon – helt naturlig. Selv om karbonregnskapet knyttet til myr er komplisert, vil resultatet av restaurering på sikt være økt karbonlagring etter hvert som myra vokser igjen.

Vellykket restaurering 

Ødegårdsmåsan i Østmarka i Oslo kommune er et eksempel på en vellykket restaurering. Her ligger et torvtak som ble nedlagt på 1950-tallet, og ble drevet for å ta ut torv til brensel og husdyrhold. Etter at uttaket var ferdig ble myra liggende, med store sår og dype grøfter. Kraftig drenering gjorde at myra grodde igjen svært langsomt og store deler av den ikke i det hele tatt. Det ble gjennomført en restaurering av denne myra i 2019, ved at grunnvannstanden ble hevet gjennom et omfattende restaureringsarbeid. Sakte, men sikkert vil myra leges etter inngrepene og igjen bli en fungerende myr.

Fakta

Over hele landet restaureres myrer for å få tilbake den funksjonen de tidligere hadde.

Myrområdene som restaureres har vært grøftet og drenert blant annet for å utvide jordbruksareal eller brukes til skogplanting.

I 2016 fikk Norge en femårig plan for restaurering av myr og våtmark. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet stod bak planen som nå er revidert for å gjelde i fem nye år (2021-2025)

Så langt er mer enn 80 myrområder i Norge restaurert. Mange ligger innenfor grensene av verneområder.