Vi må ombruke og materialgjenvinne mer

Vi har analysert en rekke tiltak som kan øke ombruk og materialgjenvinning i Norge. Mindre kasting og bedre sortering kan gi betydelige gevinster.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 03.05.2021

- Økt ombruk og materialgjenvinning av produkter er avgjørende i omstillingen til en sirkulær økonomi der vi beholder ressursene i systemet lengst mulig, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Økt ombruk og materialgjenvinning

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet analysert tiltak som kan bidra til å nå EUs mål om økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet.

Vi har lagt til grunn at disse målene blir gjeldende for Norge gjennom EØS- avtalen.

Formålet med analysen har vært å vise ulike tiltak som kan bidra til å nå målene. Vi har fått innspill fra en rekke aktører underveis i arbeidet. Vi har anslått tiltakskostnader.

Analysen inkluderer ikke alle samfunnsøkonomiske kostnader eller nytteeffekter. Det må vi komme tilbake til i videre utredninger av virkemidler.

Flere av de 22 tiltakene vi har analysert innebærer betydelige endringer i dagens avfallshåndtering.

Analysen inkluderer også en overordnet vurdering av virkemidler som kan utløse tiltakene og hvilke av disse som bør utredes nærmere for å nå målene om materialgjenvinning.

Norge har en vei å gå for å nå målene for ombruk og materialgjenvinning

I 2019 gikk 41 prosent av Norges husholdningsavfall og lignende avfall fra næringsliv til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. En liten andel går til deponi mens resten blir brent til energi.

Med husholdningsavfall menes for eksempel møbler og annet inventar, tekstiler, hageavfall, glass, metall og papp/papir.

Målene i EUs rammedirektiv om avfall er 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035.

- For å nærme oss målene må mange av tiltakene vi har utredet gjennomføres i en eller annen form, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Hvis alle tiltakene blir innført, vil det øke andelen forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringsliv til 53 prosent i 2025, 56 prosent i 2030 og 59 prosent i 2035, ifølge våre beregninger.

Tiltakenes effekter på miljø og klima er overordnet omtalt i analysen. Ombruk fører til avfallsreduksjon som i sin tur kan bidra til et generelt lavere ressursforbruk og andre positive effekter for klima og miljø.

For flere avfallstyper er det slik at materialgjenvinning reduserer bruk av ressurser, energi, vann og gir reduserte CO2-utslipp.

Møbler og inventar kan brukes om igjen

Tre av tiltakene vi har utredet vil øke andelen forberedelse til ombruk. Mange møbler som kastes kan fint repareres og brukes om igjen. Da reduserer vi behovet for å kjøpe inn nytt.

Vi anbefaler derfor at offentlige og private virksomheter fremmer slike løsninger i sine anskaffelser. I tillegg anbefaler vi utredning av plikt for kommunene om å legge til rette for henting eller mottak av artikler det kan være mulig å bruke om igjen, som for eksempel møbler, sportsutstyr og leker.

"Betal for det du kaster i restavfallet" og bedre sorteringsløsninger

Mye av det vi kaster i restavfallet i dag hører ikke hjemme der. Det gjelder både hjemme, på hytta, og på jobben, og for eksempel når borettslaget inviterer til våropprydding med kontainere til å kaste både brukbart og ødelagt i.

- Vi mener at det bør lønne seg for både private og profesjonelle å sortere ut mest mulig som kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes, sier Ellen Hambro.

Kommunene kan for eksempel differensiere avfallsgebyret slik at husholdningene betaler mest per kilo restavfall. Miljødirektoratet anbefaler at en plikt til å innføre differensierte avfallsgebyrer utredes nærmere.

Private avfallsaktører henter mye husholdningsavfall fra borettslag/sameier i felles containere og avfall etter oppussing i private hjem. Vi antar at mer av dette kan materialgjenvinnes.

En rapporteringsplikt for husholdningsavfall som samles inn av private aktører bør utredes nærmere.

Nye henteordninger for tekstiler og hageavfall

Det må være enkelt å sortere avfallet riktig. For eksempel ser vi at store mengder tekstiler havner i restavfallet. 

Vi har sett på muligheten for å etablere flere og bedre henteordninger hos husholdningene, blant annet for tekstilavfall, hageavfall, glass og metall.

Disse tiltakene vil kunne heve materialgjenvinningsgraden betydelig. Vi vil derfor vurdere krav i avfallsforskriften til utsortering og materialgjenvinning av flere typer avfall.

Flere av tiltakene sparer vi penger på

Miljødirektoratet har analysert hva de ulike tiltakene koster å gjennomføre, selv om det er til dels stor usikkerhet ved beregningene grunnet begrenset tilgang på data.

Det er store variasjoner i kostnadseffektivitet og effekt mellom tiltakene. Analysen viser at seks av tiltakene er økonomisk lønnsomme for virksomheter eller kommuner, for eksempel et "betal for det du kaster"-system for restavfallet i husholdningene eller økt ombruk av møbler og andre artikler.

Fem av tiltakene koster opptil 1500 kroner per tonn, mens for ti av tiltakene er kostnaden mellom 1500–8000 kroner per tonn. To tiltak er dyrere.

Totalkostnaden for alle tiltakene er beregnet til 900–1000 millioner kroner årlig. Dersom vi bare inkluderer de 18 mest aktuelle tiltakene, er totalkostnaden om lag 400-500 millioner kroner årlig.

Kommunene dekker sine kostnader for avfallhåndtering fra husholdningene gjennom avfallsgebyret. Hvis alle tiltakene for husholdningene gjennomføres, anslår vi at avfallsgebyret vil øke med i underkant av 300 kroner årlig, per husholdning.

Tiltakskostnadene kan bli lavere over tid som følge av adferdsendringer, teknologisk utvikling og endringer i markedene for materialgjenvunnet råvare m.m. Vi mener likevel beregningene er det beste mulige anslaget på framtidig utvikling.

Viktig med økt etterspørsel etter produkter som inneholder materialgjenvunnet råvare

Målene for økt materialgjenvinning og en sirkulær økonomi forutsetter at mer avfall blir etterspurt som råvare i produksjonen av nye produkter.

Samtidig må produkter designes slik at de varer lenger, er mulig å reparere og lettere kan materialgjenvinnes. Dette vil også være viktig for å redusere kostnader.