Antibiotikaresistens: Trenger mer kunnskap om miljø
En tverrsektoriell ekspertgruppe slår fast at vi i kampen mot antibiotikaresistens må se mennesker, dyr og miljø i sammenheng.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
– Økt bruk av antibiotika til mennesker og dyr er hovedårsaken til utviklingen av antibiotikaresistente bakterier, men vi vet at miljøet også kan spille en rolle. Gjennom flere studier de siste årene har vi undersøkt antibiotikaresistens i blant annet rådyr, blåskjell og ved renseanlegg i Norge. Nivåene vi finner er lave sammenliknet med andre land, men vi vet fortsatt for lite om hvordan miljøet kan være en driver for utviklingen resistens, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Bakterier som tåler antibiotika, såkalte antibiotikaresistente bakterier, er et av de mest alvorlige og raskest voksende helseproblemene i verden.
Rapporten Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak status 2020 publiseres i dag av Folkehelseinstituttet. Rapporten er laget av en tverrsektoriell ekspertgruppe under ledelse av FHI, og er en oppdatering fra ekspertgrupperapporten fra 2014. Miljødirektoratet har deltatt i ekspertgruppa.
Ekspertgruppen ser utfordringene knyttet til antibiotikaresistens i et helhetlig Én helse-perspektiv. Begrepet Én helse anerkjenner at helsen til mennesker er koplet til dyrs helse, samt til natur og miljø som både dyr og mennesker lever i, noe koronaepidemien mer enn noe annet har vist.
– Mange av mikrobene som infiserer dyr og mennesker deler økosystem, og miljøet kan derfor opptre som et reservoar for antibiotikaresistente bakterier. Innsats kun innenfor én sektor vil ha liten mulighet til å begrense problemet, og det er derfor viktig med en tverrsektoriell tilnærming, sier Hambro.
Finnes overalt i miljøet
Bakterier med naturlig forekommende resistens finnes i alle miljøer. I tillegg kan resistente bakterier, resistensgener og kjemikalier som gir resistens hos bakterier slippes ut i miljøet, som dermed kan bidra til å spre antibiotikaresistens.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har ulike oppdragstagere de siste fem årene kartlagt antibiotikaresistens i ulike økosystem. Miljødirektoratet har også satt i gang studier for å undersøke effekt av andre resistensdrivere enn antibiotika i naturen, deriblant biocider og tungmetaller. I oppdragene er det blant annet gjort følgende funn:
- Resultatene viser heldigvis at det enda er lav forekomst av antibiotikaresistentebakterier i viltlevende arter
- Man finner resistens i de fleste typer miljø, mest nær menneskelig aktivitet.
- Befolkningstetthet i området har betydning for hvor mye resistens vi finner i ville dyr som hjort og rev.
- Antibiotikaresistente bakterier og resistensgener er funnet i Arktis
- I blåskjell er det påvist kopling mellom kobber- og sinkresistens og antibiotikaresistents
- I bakterier fra avføringsprøver fra vågehval og sel fanget langs norskekysten ble det påvist antibiotikaresistente bakterier
Må hente inn mer kunnskap
Ekspertgruppen konkluderer med at tilstedeværelse av resistente bakterier økosystemer i Norge kun har blitt sporadisk studert. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om forekomst av resistente bakterier, resistensgener og drivere for resistens i ulike økosystemer i Norge.
– Vi trenger standardiserte metoder for å påvise antibiotikaresistens i miljøet, og det er behov for mer kunnskap om hvordan resistens oppstår og sprer seg i miljøet, sier Hambro.
Denne kunnskapen kan gi grunnlag for å vurdere om og på hvilke områder det bør iverksettes overvåking av antimikrobiell resistens i norsk natur.
I ekspertgruppens rapport foreslås det spesifikt for natur og miljø følgende tiltak:
- Tilgjengeliggjøre kunnskap på tvers av dyr- og menneskehelse og miljø i et Én helse-perspektiv
- Utvikle standardiserte metoder for å påvise bakterier, resistensgener og drivere for resistens
- Kartlegge reservoarer, og utrede spredningsveier for bakterier, resistensgener og drivere for resistens nasjonalt
- Etablere ny kunnskap som kan gi grunnlag for vurdering av eventuelle overvåkningsprogrammer av resistente bakterier, resistensgener og drivere for resistens i miljøet
Her finner du en liste over relevante rapporter laget på oppdrag fra Miljødirektoratet fra 2015-2020:
Publiseres i 2021:
- Screening for antimicrobial- and heavy metal resistant bacteria in copper contaminated areas (2020)
- Kartlegging av antibiotikaresistens i terrestriske miljø, jord - Kartlegging av resistensdrivere (2021)
Miljødirektoratet har i tidsperioden 2015-2020 gitt oppdrag til Vitenskapskomiteen for mat og miljø hvor noen er mer eller mindre tematisk for antimikrobeill resistens i norsk natur. Noen av oppdragene er gitt i Vitenskapskomiteen for mat og miljø sammen med Mattilsynet.