Bildekk - kan inneholde skadelige stoffer
Miljødirektoratet har funnet flere plastmyknere i tunellvaskevann, vaskevann fra bilvaskerier, i gummigranulat og i innendørs støv.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Miljødirektoratet gjennomfører årlig et screeningprogram der vi leter etter miljøgifter på nye steder. I 2020 undersøkte vi spesielt hvilke kjemiske stoffer som sprer seg til luft og vann fra produkter av plast og gummi, blant annet bildekk. Det er stoffer som kan være helse- og miljøskadelige og det er derfor viktig å kartlegge forekomsten av disse stoffene.
Flere prøver inneholdt flere plastmyknere (ftalater) og flyktige organiske stoffer. Særlig er innholdet av ftalater høyt og dette kan være problematisk om det spres i naturen. Resultater fra screening og overvåking av miljøgifter er viktige i vårt arbeid med å regulere stoffer internasjonalt.
Ftalater kan være hormonforstyrrende
Ftalater kan hope seg opp i organismer og er funnet i mange ulike dyr, blant annet i toppskarv og ærfugl, blåskjell og gjedde, abbor, torsk og laks. Det finnes en hel rekke ftalater på markedet, og noen av dem vet vi kan påvirke reproduksjonsevnen til dyr og mennesker.
Hvert enkelt av de stoffene som er påvist i screeningen vil ikke medføre en fare for befolkningen. Det som bekymrer oss, er effekten av den totale belastningen fra mange skadelige stoffer over tid.
Flere av stoffene kommer fra bildekk
Bildekk tilsettes mange kjemiske stoffer for å gi dekkene egenskaper som veigrep, styrke og holdbarhet. Disse stoffene kan slites av fra dekkene både ved bruk og når dekkene gjenbrukes til andre formål, som for eksempel gummigranulat. Stoffene kan spres med nedbør eller med vinden i tørre perioder.
Bildekk er også tilsatt stoffer som skal forhindre at de forvitrer av sollys eller at de ikke skal skades av bakkenært ozon. Dette er stoffer som kan ha uheldige miljøegenskaper.
I undersøkelsene fra 2020 fant vi slike stoffer i gummigranulat og i støv fra kunstgressbaner og fra vei.
Vi vil undersøke funnene videre for å se om det er grunnlag for å gå videre med reguleringer av disse stoffene.
Skal gi oss mer kunnskap om forekomsten av lite kartlagte, men mulig miljøskadelige stoffer i norsk miljø.
Vi undersøker stoffer der vi har mistanke om at egenskaper eller bruksområder gjør at de kan spres i miljøet.
Vi undersøker ofte steder der vi venter å finne de høyeste konsentrasjonene av stoffene. Kartleggingen er kortvarig, og går over ett til to år.
Hvis resultatene styrker mistanken om at de kan utgjøre en helse- og/eller miljørisiko, undersøker vi dem videre over lengre tid, eller iverksetter tiltak for å redusere bruk av stoffene.
Resultater fra screening og overvåking av miljøgifter er derfor viktige i vårt arbeid med å regulere stoffene internasjonalt.