EU vil gjøre tekstiler mer bærekraftige
EU-kommisjonen har lagt frem en strategi med en rekke tiltak som skal gjøre tekstiler mer miljøvennlige.
Tekstilstrategien er en av fire leveranser i EU-kommisjonens pakke om sirkulær økonomi som ble lansert 30. mars 2022. Den er en viktig del av EUs grønne giv for et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
Målet med tekstilstrategien er å redusere miljøbelastningen fra tekstiler i hele verdikjeden. EU-kommisjonen foreslår at tekstilene skal designes slik at de får lengre holdbarhet, kan brukes om igjen (ombruk) og repareres og materialgjenvinnes til nye tekstiler. Bruken av miljøgifter i tekstiler skal også reduseres.
Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger slik at de blir lettere å materialgjenvinne, og det skal brukes mer materialgjenvunnet fiber.
- EU-kommisjonens tekstilstrategi inneholder en imponerende stor og bred satsing med konkrete tiltak som vil gjøre tekstiler mer miljøvennlige og sirkulære. Dette er et stort grønt skifte for tekstilindustrien, som også forbrukerne vil nyte godt av ved at klær får bedre kvalitet og vil vare lengre, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Store søppelberg med tekstiler
Tekstiler utgjør en stor belastning på klima og miljø gjennom hele livsløpet fra produksjon til forbruk og avfallsbehandling. For å produsere tekstiler brukes naturressurser som for eksempel bomull, ull, silke, tre og olje. I tillegg bruker tekstilindustrien mye vann, kjemikalier og store landarealer.
EU foreslår også løsninger på problemet med overproduksjon og overforbruk av klær, noe som bidrar til et stort avfallsproblem i mange land. Det kastes masse fullt brukbare klær, og mye ^^havner på store søppelberg, som for eksempel i Atacama-ørkenen i Chile. I Europa kaster hver person 11,3 kg tekstiler, det utgjør 5,8 millioner tonn i året.
EU-kommisjonen oppfordrer produsentene til å redusere antall kleskolleksjoner i året og ta ansvar for å redusere klima- og miljøfotavtrykket.
Kildesortering av tekstiler
I tekstilstrategien foreslår EU-kommisjonen at produsentene skal få ansvar for tekstilene gjennom hele livsløpet og skal finansiere og håndtere tekstiler når de blir avfall. Det er ventet at EU kommer med et krav om utvidet produsentansvar i EU-kommisjonens forslag til revidert rammedirektiv om avfall som kommer i 2023. Dette støtter opp om allerede vedtatt EU-krav om separat innsamling av tekstilavfall.
Miljødirektoratet jobber nå med et forslag til ny forskrift som stiller krav om at kommuner må innføre løsninger for separat innsamling av flere ulike avfallstyper, inkludert tekstilavfall i Norge. Det følger av EUs rammedirektiv om avfall at EU/EØS-landene skal innføre et slikt krav fra 2025.
Slipper ut mye mikroplast
Syntetiske tekstiler utgjør ca. 60 prosent av klærne våre og er en av de største kildene til utslipp av mikroplast.
Tekstilstrategien viser til at EU-kommisjonen senere i år skal legge fram et eget initiativ med flere forslag som skal redusere utslipp av mikroplast i miljøet. Her vil det komme tiltak som også gjelder tekstiler, for eksempel å redusere utslipp av mikroplast fra vask av klær.
Innen 2030
Som oppfølging av tekstilstrategien vil EU-kommisjonen utarbeide forslag til ulike regelverk som skal sikre at tekstiler innen 2030 skal være miljøvennlige og sirkulære. Når EU-reglene blir vedtatt vil de bli gjort gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
EU-kommisjonen foreslo 30. mars et rammeverk for bærekraftige produkter med en ny økodesignforordning med designkrav som skal sikre at tekstiler og andre produkter blir bærekraftige og sirkulære. Dette regelverksforslaget skal nå forhandles i EU. De to andre initiativene i den nye pakken om sirkulær økonomi er forslag til endret byggevareforordning og et regelverk for forbrukermakt i det grønne skiftet.
På høring
EU-kommisjonens tekstilstrategi er lagt ut på høring på Miljødirektoratets nettsider. Vi ønsker innspill på om det er norske interesser eller særlige problemstillinger det er viktig å være klar over. Dette er viktige innspill for vårt videre arbeid med oppfølging av strategien og for å forberede framtidig gjennomføring i norsk regelverk.