FNs klimapanel med kraftfull rapport om klimaløsninger

For å oppfylle Parisavtalen må vi ha umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer. Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned.

Publisert 04.04.2022

– Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover. Anstrengelsene våre så langt er ikke nok. Mer drastiske klimatiltak og virkemidler kreves. Det vil koste, men prisen for å la være er mye høyere, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Umiddelbare og kraftige utslippskutt

Med de nasjonale målene landene hadde meldt inn før klimaforhandlingene  (COP26) i 2021, anslår Klimapanelet at vi er på vei mot en global oppvarming på omtrent 2,8 grader i 2100.

Panelet avskriver ikke muligheten for at klimamålet i Parisavtalen fortsatt kan nås, men slår fast at det forutsetter umiddelbare og kraftige utslippskutt i en helt annen skala og hastighet enn det verden har klart så langt.

Kuttene må skje i alle sektorer. Lite kutt i én sektor må kompenseres med større kutt i en annen.

Løsninger for å begrense utslipp av klimagasser

Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel (IPCC) tredje del av sin sjette hovedrapport. Rapporten handler om utslippsutviklingen og løsninger for å begrense utslipp av klimagasser.

Klimapanelet har gjennomgått all relevant forskning som handler om klimatiltak i alle sektorer, vurdert hvor mye utslipp som må kuttes og hva det koster.

– Denne rapporten er en slags "global klimakur". Det finnes mange gode kostnadseffektive løsninger for å kutte utslipp og øke opptak. Det inkluderer overgang til solenergi, vindenergi og vannkraft, elektrifisering, grønnere bygg og byer, mer klimavennlig produksjon, klimavennlige varer og tjenester, mer bærekraftig skog- og arealbruk og mindre matsvinn, sier miljødirektør Ellen Hambro.

  • FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
  • Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.
  • Tilnærmingen i rapportene er løsningsorientert, men klimapanelet kommer ikke med anbefalinger om spesifikke tiltak (for å være politikknøytrale).
  • Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.
  • Tredje delrapport ble lansert 4. april 2022, og er om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler. Den vurderer mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og for å øke opptaket av disse i ulike karbonlagre. I tillegg inneholder den kunnskap om hvilke virkemidler som er tilgjengelige for å gjennomføre utslipp og opptak.
  • Andre delrapport ble publisert 28. februar 2022, og handlet om sårbarheten til sosioøkonomiske og naturlige systemer overfor klimaendringer, negative og positive konsekvenser ved klimaendringer og tiltak for tilpasning.
  • Første delrapport ble publisert 9. august 2021, og handlet om fysiske klimaendringer.

Snart nådd maksgrensa for hva vi kan slippe ut

Verden har så langt sluppet ut omtrent 80 prosent av mengden CO2 som kan slippes ut hvis vi skal ha 50 prosent sannsynlighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

I 2019 var utslippene 54 prosent høyere enn i 1990. Fra 2010 til 2019 økte utslippene i gjennomsnitt med 1,3 prosent årlig, men veksten i utslipp har likevel flatet noe ut siden det foregående tiåret.

Klimarapporten belyser de historiske utslippene av klimagasser som har vært svært ulikt fordelt mellom rike industriland og lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har stått for nesten 40 prosent av utslippene så langt, mens for eksempel Afrika bare står for 7 prosent og Midtøsten kun 2 prosent.

Ulike scenarioer

FNs klimapanel lager ulike scenarioer for å studere flere mulige utviklingsløp framover. Scenarioene som begrenser den globale oppvarmingen til 1,5 og 2 grader, forutsetter at utslippene når toppen allerede før 2025, og at det kreves kraftige kutt de påfølgende år.

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med 43 prosent i 2030, i forhold til hva de var i 2019, som rapporten bruker som referanseår.

CO2-utslippene må ned med 48 prosent i 2030, 80 prosent i 2040 og nå netto null i 2050. Globale metanutslipp må reduseres med 34 prosent i 2030.

1,5 grader global oppvarming

  • Utslippsstopp før 2025
  • Innen 2030 må totale klimagassutslipp reduseres med 43 %, hvorav CO2 reduseres med 48 % og metan 34 %.
  • CO2 utslipp må nå netto null omkring 2050-2055.
  • 200 GtCO2 må permanent fjernes fra atmosfæren fra CO2 utslippene når netto null og til slutten av århundret

Under 2 grader global oppvarming

  • Utslippsstopp før 2025
  • Innen 2030 må totale klimagassutslipp reduseres med 27 %, hvorav CO2 reduseres med 40 % og metan 24 %.
  • CO2 utslipp må nå netto null omkring 2070-2075.
  • 10 GtCO2 må permanent fjernes fra atmosfæren fra CO2 utslippene når netto null og til slutten av århundret

Verdiene i prosent er oppgitt i forhold til 2019. Merk at de nasjonale klimamålene bruker 1990 som referanseår.

Økonomisk lønnsomt å investere i klimatiltak

Klimapanelet sier at den globale økonomiske gevinsten av å begrense oppvarmingen til under 2 grader er større enn kostnadene ved klimatiltakene.   

En halvering av klimagassutslippene innen 2030 kan oppnås med tiltak som koster mindre enn 100 dollar per tonn CO2-ekvivalenter. Mye av denne utslippsreduksjonen koster så lite som 20 dollar per tonn.

Mange av de billigste løsningene er innen sol- og vindkraft, energieffektivisering, redusert ødeleggelse av økosystemer, og reduserte metanutslipp fra for eksempel olje, gass og avfall.

Videre vil det være liten kostnad knyttet til mer bærekraftig kosthold og mindre matsvinn.  

Minst 18 land har klart å redusere utslippene sine over tid, og prisen på viktige teknologiske løsninger har falt kraftig.

I perioden fra 2010 til 2019 har solenergi blitt 85 prosent billigere, vindkraft 55 prosent billigere og prisen på litiumbatterier er redusert med 85 prosent. I tillegg har det vært en stor økning i bruk av slik teknologi.

Over hele verden er investeringsbehovet i klimatiltak tre til seks ganger over dagens nivå fram til 2030. Gapet mellom behov og tilgjengelige investeringer er stort for alle sektorer, men gapet er størst i jord-, skog- og arealbrukssektoren, og for utviklingsland.

Utslipp fra kull, olje og gass må ned kraftig og raskt 

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må global bruk av kull, olje og gass reduseres med henholdsvis 95 prosent, 60 prosent og 45 prosent innen 2050.

Dette forutsetter at en del av CO2-utslippene fra fossil energibruk blir fanget opp og lagret (CCS). Uten slik teknologi må reduksjonene være enda større, og bruken av gass uten CCS må reduseres med 70 prosent innen 2050.

Å begrense oppvarmingen til 1,5 grader innebærer også at nesten all elektrisitet i 2050 må komme fra null- og lavutslippsteknologier som fornybar energi eller fossil energi med CCS, sammen med økt elektrifisering.

Ved å fjerne subsidier på fossilt brennstoff kan globale klimagassutslipp reduseres med opptil 10 prosent innen 2030.

Det vil være for store CO2-utslipp fra eksisterende og planlagt fossile energisystemer til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ved å fortsette å bygge mer infrastruktur som bruker eller fremmer fossil energi, vil vi låse oss til høye utslipp i framtiden og risikoen for at investeringer kan bli verdiløse øker.

Må også fjerne CO2 fra atmosfæren

Noen utslipp vil være svært vanskelig å unngå helt, blant annet deler av utslippene fra luftfart, shipping, landbruk og industri. For å oppnå netto utslipp i 2050 vil det derfor være nødvendig å sørge for permanent fjerning av karbon fra atmosfæren.

Det kan gjøres gjennom skogplanting, bioenergi med CO2-håndtering, karbonlagring i landbruksjord og ved hjelp av teknologi som fanger karbon direkte fra lufta.

I dag er skogplanting, forbedret skogforvaltning, skogslandbruk og karbonlagring i jord de eneste karbonfjerningsmetodene som er i utstrakt bruk. 

Avhengig av metode kan karbonfjerning ha både positive og negative effekter på andre områder. Skogplanting på områder uten naturlig skog kan ha betydelig negativ effekt for naturmangfold og matsikkerhet, spesielt hvis det gjøres i stor skala.

En barriere for tiltak som dette er at verden har begrensede landarealer, og at bruk av disse områdene konkurrerer mot andre tiltak som matproduksjon, solcelleparker, bebyggelse, restaurering og vern.

På hvilket nivå den globale temperaturen stopper å stige, avhenger av de samlede CO2-utslippene frem til vi når netto null CO2, men også av andre klimagasser enn CO2. Spesielt avhenger dette av metanutslippene.

Fordi metan har kort levetid i atmosfæren, vil store reduksjoner av metanutslipp i nær fremtid effektivt kunne redusere den globale temperaturtoppen. En lavere temperaturtopp vil gjøre oss mindre avhengige av negative CO2-utslipp for å reversere oppvarmingen.

Netto null utslipp fra industrien er krevende, men mulig

Utslippene fra industrisektoren hadde en svakere økning det siste tiåret sammenlignet med tidligere, men sektoren sto fortsatt for 24 prosent av de globale utslippene i 2019.

Å nå netto null utslipp fra industrien er utfordrende, men mulig, og krever koordinerte tiltak i hele verdikjeden. Tiltakene innebærer endret produksjon og etterspørsel, energi- og materialeffektivitet, sirkulære kretsløp og karbonfangst.

Store muligheter i jord-, skog- og arealbruk

Jordbruk, skogbruk og annen arealbruk sto for 22 prosent av de globale utslippene i 2019. Klimatiltak i denne sektoren kan bidra til store utslippskutt og økt opptak av CO2, men kan ikke kompensere fullt for manglende utslippsreduksjoner i andre sektorer.

Samtidig kan det gi fordeler for naturmangfold og økosystemtjenester, og øke tilgang på trevirke som kan erstatte fossile drivstoff og materialer med høyt klimaavtrykk i andre sektorer.

Mange klimatiltak i denne sektoren er rimelige og er mulig å oppskalere på kort sikt. Tiltakene med størst økonomisk potensiale er bedre forvaltning, vern, og restaurering av skog, myr og andre økosystemer.

Redusert avskoging i tropiske strøk utgjør det største potensialet for å redusere utslipp.

Det er også muligheter for store utslippskutt gjennom tiltak i matsystemet, blant annet gjennom å bytte til et balansert, bærekraftig og sunt kosthold, og sørge for mindre matsvinn og overforbruk.

Verdens byer kan bli en motor i klimaomstillingen

Urbane områder gir muligheter for store utslippsreduksjoner gjennom endringer i infrastruktur og utforming av byene. Rundt 70 prosent av de globale utslippene skjer i, eller i tilknytning til, urbane områder, og andelen er økende.

Ambisiøse klimatiltak i byer innebærer å redusere eller endre forbruk av energi og materialer, elektrifisere, og øke opptak av karbon i bymiljøet gjennom for eksempel grønne tak og flere trær.  

Byer kan klare netto null utslipp, men forutsetter at utslipp reduseres både innenfor og utenfor bygrensene. Å investere i kollektivtransport, og øke sykkel og gange, bidrar ytterligere til å kutte utslippene.

Transportsektoren har stort potensial for å kutte utslipp

Både lavutslippsteknologi og tiltak for å redusere transportbehov kan kutte utslipp i transportsektoren. Det kan i tillegg gi blant annet bedre luftkvalitet, mindre kø og redusert materialetterspørsel.

Elektriske kjøretøy som lades med lavutslippsenergi har det største potensialet for å kutte utslipp fra transport på land når man ser på hele kjøretøyets livsløp. Forbedret batteriteknologi kan også bidra til elektrifisering av tungtransport.

For skip, fly og landbasert godstransport vil blant annet bærekraftig biodrivstoff og hydrogen med lavt klimaavtrykk kunne redusere utslipp.

Noen klimatiltak, som for eksempel produksjon av bioenergi i stor skala, kan ha negative konsekvenser på blant annet naturmangfold.

Karbonprising effektivt, men ikke nok

Regulerende virkemidler på sektornivå og markedsbaserte virkemidler som karbonprising, har så langt vært effektive i å redusere utslipp. Slike virkemidler kan bidra til innovasjon og store utslippsreduksjoner hvis de oppskaleres.

Det er behov for videre satsing på regulerende virkemidler som fremmer fornybar energi, energieffektivitet i kjøretøy og industri, ambisiøse drivstoff- og byggstandarder.

Karbonprising har fremmet utslippsreduserende tiltak med relativt lav kostnad, men har i mindre grad bidratt til å utløse dyrere tiltak som teknologiutvikling.

Sammenheng med de andre bærekraftsmålene

Klimatiltak for å begrense den globale oppvarmingen vil også bidra til å oppnå de andre bærekraftsmålene. Behovet for klimatilpasning vil i mange sammenhenger bli redusert.

– Vi har løsningene for å kutte utslipp av klimagasser, men de må tas i bruk raskt. Klimaløsningene vil samtidig kunne gi folk over hele verden en bedre hverdag, med renere luft, mindre støy og bedre helse, sier Ellen Hambro.