Klimaendringer forandrer fugletrekket

- Mer enn 30 år med fugleovervåking i Norge viser at klimaendringene i stor grad påvirker fuglenes trekkmønster. Dette er nok et bevis på at naturen er i endring, og at det også påvirker den norske naturen, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Rapporten "Tidsmessige endringer og forløp av fugletrekket om høsten", som BirdLife Norge har produsert på oppdrag fra Miljødirektoratet, synliggjør endringer i hvordan fugletrekket forløper om høsten. Data er samlet inn gjennom kontinuerlig overvåking av fugl på Lista og Jomfruland siden 1990.

Noen kommer tidligere, andre drar senere

Mange arter kommer stadig tidligere tilbake fra sørlige strøk til hekkeplassene i nord. Når de skal tilbake igjen om høsten tilpasser fuglene også tidspunktet de trekker på, men på ulikt vis: Noen drar tidligere sørover enn før mens andre drar enda senere enn før. På denne måten blir høsttrekket trukket ut i tid – du kan se fugler på vei sørover både tidligere på høsten og senere på høsten enn du gjorde før.

Her er noen hovedfunn:

• På våren ankom 30 utvalgte arter av trekkfugler i gjennomsnitt 3,3 dager tidligere enn de gjorde da overvåkingen startet i 1990.
• På høsten er det noen som flyr sørover tidligere, og noen som drar enda senere enn før, slik at perioden hvor de fleste artene trekker varer 5,6 dager lenger.
• På høsten trekker langtrekkere, de som trekker helt til Afrika, gjennomsnittlig 2-3 dager tidligere.
• På høsten trekker kortdistansetrekkere i gjennomsnitt 3-4 dager senere.

Negative konsekvenser for fuglebestandene

Siden overvåkingen startet har klimaet forandret seg, og det har generelt blitt varmere i Norge. Dette påvirker naturmiljøet og vilkårene som fugler og andre dyr må tilpasse seg for å overleve og reprodusere optimalt.

Konsekvensene av dette kan være større dødelighet om våren som følge av misforhold mellom trekktidspunkt og været i hekkeområdene. Når artene velger å trekke tidligere vil de oftere møte klimatiske forhold i hekkeområdene som gjør at de ikke finner mat når de kommer fram. På høsten kan de også møte uforutsett dårlig vær, som gjør at de må ta flere og lengre pauser. Dette kan få negative effekter for fuglene.

- Det totale antallet fugler som ble telt på fuglestasjonene i 2022, var også langt lavere enn normalt. På Jomfruland fuglestasjon telte vi 39,1 % færre fugler i løpet av våren 2022 enn gjennomsnittet siden 1990. Det viser årsrapporten for fuglestasjonene, som også ble publisert denne uka, sier Jan Erik Røer, seniorrådgiver i BirdLife Norge.

Verden samlet for å stanse tapet av natur

Nå før jul er verden samlet på naturtoppmøtet i Canada (COP 15) med mål om å enes om en global avtale som kan bremse ødeleggelsen av naturområder og tap av arter.

- Fugler er en av de artsgruppene vi ser sterkest nedgang i. Nå er hele verden samlet på naturtoppmøtet i Montreal, hvor landene forsøker å bli enige om mål som stanser naturkrisen. En robust natur vil gjøre det enklere og mindre kostbart å håndtere klimaendringene. Fugler er mobile og responderer kjapt på endringer i miljøet og endringene i trekkmønster for en rekke arter er derfor klare signaler på klimaendringene, sier miljødirektør Ellen Hambro.