Ny rapport om verdisetting av natur
En ny rapport fra Naturpanelet advarer mot å basere beslutninger utelukkende på naturens markedsverdi.
– Når vi skal ta beslutninger som får konsekvenser for naturen, er det ofte utfordrende å veie verdiene i naturen opp mot andre samfunnshensyn. Naturpanelets rapport belyser blant annet at fokus på kortsiktig profitt og vekst ofte skygger for de mange verdiene i naturen. Samtidig beskriver panelet en rekke metoder og verktøy for å ta hensyn til ulike verdier, sier Nina Vik, fagdirektør i Miljødirektoratet og leder for Norges delegasjon til Ipbes.
82 av de fremste ekspertene fra hele verden har bidratt til The Assessment Report on the Diverse Values and Valuation of Nature. Rapporten ble lørdag godkjent av de 139 medlemslandene i Naturpanelets 9. plenumsmøte. Miljødirektoratet er norsk knutepunkt for Naturpanelet og leder den norske delegasjonen.
Tre norske hovedforfattere
– Natur verdsettes først og fremst via kjøp og salg av produkter i markeder. Men markedsprisene fanger bare opp en liten del av de verdiene natur representerer. Som eksempel, gir skogen grunnlag for produksjon av tømmer som blir til bygningsartikler som kan selges. Men i tillegg er skog levested for mange arter, den regulerer flom, luftkvalitet og lokalklima, den lagrer karbon, er genbank, gir rom for opplevelser osv. Alle disse verdiene blir ikke tatt hensyn til i markedet, sier Arild Vatn fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Vatn er en av tre norske hovedforfattere av rapporten, i tillegg til David Barton (Norsk institutt for naturforskning, Nina) og Erik Gomez Baggethun (NMBU).
Noen hovedfunn fra rapporten:
- Dominerende fokus på kortsiktig profitt og økonomisk vekst ekskluderer ofte hensynet til naturverdier i politiske beslutninger.
- Økonomiske og politiske beslutninger har i overveiende grad prioritert visse naturverdier, særlig markedsbaserte instrumentelle naturverdier, slik som de som er knyttet til energibruk, materialer og mat som produseres intensivt.
- Slike markedsverdier reflekterer ikke i tilstrekkelig grad hvordan endringer i naturen påvirker folks livskvalitet og langsiktig fungerende natursystemer.
- Politikkutforming overser de mange ikke-markedsmessige verdiene knyttet til naturens bidrag til mennesker, som klimaregulering og kulturell identitet.
Gir konkrete metoder og verktøy
Store deler av rapporten gir konkrete bidrag til beslutningstakere som ønsker å forstå verdiene av naturen og konkrete metoder og verktøy for å verdsette natur.
Blant annet gir rapporten en kategorisering over hvilke typer verdier naturen har i en ny og omfattende typologi. For å gjøre denne oversikten nyttig for beslutningstakere er den delt inn i fire perspektiver: Å leve av, med, i og som del av naturen.
Rapporten fremhever også fem trinn for å lage verdivurderinger som passer ulike beslutninger og gir retningslinjer for hvordan man kan forbedre kvaliteten på verdisettingen.
– Utredningen peker på ulike måter naturverdiene kan bli tatt mer hensyn til: Først og fremst vektlegges etablering av arenaer for deltakelse – at det skapes rom for befolkningen til å utvikle og uttrykke hva naturverdiene betyr for dem. Da vektlegges rollen vår som borgere i stedet for som forbrukere. Grunnleggende sett er det snakk om å legge til rette for prosesser som gjør det mulig å endre mål og normer for samfunnsutviklingen, sier Vatn.
Ifølge Vatn dokumenterer utredningen en rekke metoder som kan benyttes i slike prosesser.
– Videre vektlegges endringer i måten vi fatter beslutninger på – både politiske og økonomiske – som kan sikre at spørsmål som langsiktig bærekraft og rettferdighet blir vektlagt i langt større grad enn i dag, sier Vatn.
Fagseminar om rapportene fra Naturpanelet
Naturpanelets utredning om verdier vil bli et viktig faglig grunnlag når verdens land gjennom konvensjonen for biologisk mangfold skal enes om nye mål for naturen i Montreal i desember.
Rapporten er den andre utredningen som ble godkjent på møtet i Bonn i forrige uke. Fredag ble utredningen om bærekraftig bruk av ville arter lansert.
Miljødirektoratet vil presentere de to nye rapportene i Norge i fagseminarer til høsten sammen med de norske forfatterne.