EU skjerper kampen mot overflødig emballasje

Mengden emballasjeavfall har de 10 siste årene økt fra 148 kg til 178 kg per innbygger i Norge. Det samme skjer globalt og skaper et avfallsproblem over hele verden. Nå foreslår EU-kommisjonen en rekke krav for emballasje for å sikre bedre design, redusere mengden og øke ombruk.

-Kravene fra EU gir gevinster for klima og miljø. Det blir mindre avfall, og råvarene som brukes til å lage emballasjen blir utnyttet lengre og bedre. Det er viktig i den sirkulære økonomien, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mindre emballasje på produktene

Mange produkter er pakket inn i unødvendig mye emballasje. EU-kommisjonen foreslår at emballasjen på produktene reduseres til et minimum. Både vekt, volum og antall lag med emballasje skal reduseres. Emballasje som skal gi inntrykk av at produktets volum er større enn det er skal ikke settes på markedet.

Forslagene vil gi positive effekter for klima og miljø som følge av redusert mengde emballasje og redusert transportbehov fordi emballasjen blir mindre.

Økt bruk av materialgjenvunnet materiale i plastemballasje

Når vi bruker nye råvarer hver gang vi lager et nytt produkt eller emballasje, sløser vi med ressurser. I dagens emballasjedirektiv er det mål for materialgjenvinning av emballasjeavfall.

For å styrke markedet for materialgjenvunnet plast foreslår EU-kommisjonen å innføre krav om minimum innhold av materialgjenvunnet materiale i noe typer plastemballasje fra 2030. Blant annet skal engangs plastflasker til drikkevarer fra 2030 bestå av minst 30 prosent materialgjenvunnet plast.

EU-kommisjonen foreslår også obligatorisk panteordning for plastflasker og drikkebokser i metall, slik Norge har hatt i mange år allerede.

EU-kommisjonen ønsker å sikre en reduksjon i bruk av plastbæreposer, og foreslår at ingen EU/EØS-land kan bruke mer enn 40 plastbæreposer per person i løpet av 2025, eller tilsvarende i vekt. I Norge brukte vi 151 plastbæreposer per person i 2021, ifølge tall fra Handelens Miljøfond.

Bedre sortering og mindre emballasjeavfall

Det skal bli enklere for forbrukeren å sortere emballasjeavfallet riktig slik at emballasje kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes.

EU forslår at omtrent all emballasje skal merkes med symboler som gir forbrukerne informasjon om hvordan emballasjen skal håndteres som avfall. De vil også gjøre det tydeligere hva slags emballasje som egner seg for ombruk, og beskriver kriterier for hva som skal regnes som ombruksemballasje.

Kommisjonen foreslår konkrete mål for reduksjon imengden emballasjeavfall per innbygger med 5 prosent i 2030, økende til 15 prosent reduksjon i 2040 sammenliknet med 2018.

EU- kommisjonen foreslår også mål for andel ombruksemballasje og emballasje som kan fylles flere ganger for noen emballasjetyper. For eksempel skal 20 prosent av drikkebegre for take-away være del av en form for et ombrukssystem innen 2030.

Mindre innhold av helse- og miljøskadelige stoffer

I en sirkulær økonomi er det viktig at materialer som er materialgjenvunnet ikke inneholder stoffer som reduserer kvaliteten eller bruksområdet. Det er viktig at emballasjeavfall som materialgjenvinnes har høy kvalitet. Derfor foreslår EU-kommisjonen å begrense bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i emballasjen og i produksjon av den. Det vil gjøre det mulig å materialgjenvinne mer og redusere mengden emballasjeavfall som må sluttbehandles.

Strenge krav til produsentene

Forslaget fra EU stiller strenge og ambisiøse krav til produsentene av emballasjen, og de får større ansvar for hele verdikjeden for emballasjen fra emballering til avfallshåndtering.

- Miljødirektoratet har nylig foreslått å skjerpe ansvaret til produsentene, slik at de må ta større ansvar for produktene etter at de blir avfall. Dette vil bidra til mer sirkulære produkter, sier Ellen Hambro.

Neste steg

Forslaget til emballasjeforordning vil bli lagt ut på EU-kommisjonens høringssider. Europaparlamentet og Rådet vil behandle forslaget før regelverket vedtas i EU. Regelverket blir siden gjennomført i norsk rett dersom det blir vurdert EØS-relevant.