Foreslår forbud mot nedbygging av myr
På bakgrunn av anmodningsvedtak i Stortinget, foreslår Miljødirektoratet å forby bygging i myr for å redusere klimagassutslipp og ivareta trua arter.
– Dette er virkelig vinn-vinn for både klima- og natur. Vi foreslår et forbud mot nedbygging av myr som vil hindre frigjøring av klimagasser som har vært lagret i tusenvis av år, sikre fremtidig karbonbinding og samtidig bidra til at over 600 arter på rødlista får beholde sine hjem, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Forslaget er svar på oppdrag Miljødirektoratet fikk fra Klima- og miljødepartementet om å utarbeide et forslag til forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. Oppdraget følger opp et anmodningsvedtak fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2023.
Hva innebærer forbudet?
Forbudet Miljødirektoratet foreslår vil gjelde all myr i Norge, uavhengig av torvdybde og høydelag. Dette tilsvarer i underkant av 30 000 kvadratkilomteter (km2), det vil si omtrent 9 prosent av arealet i Norge.
– I vårt forslag vil det kun være mulig å gi tillatelse til bygging i myr hvis tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, slik som bygging av samfunnskritisk infrastruktur, eller i andre særlige tilfeller når det er nødvendig for regional eller viktig lokal infrastruktur. Nødvendig vedlikehold rammes ikke av forbudet, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Unngår store klimagassutslipp
Nina publiserte tidligere i høst en rapport som viser at kommunene har satt av 164 km2 myr til utbyggingsformål.
Hvis 164 km2 myr blir bygget ned, vil det gi et samlet klimagassutslipp på mellom 19 og 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter, avhengig av myrdybde. Til sammenligning var de samlede norske klimagassutslippene i 2022 på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Et miljømessig kinderegg
Naturavtalen under konvensjonen om biologisk mangfold fra 2022 gir nye føringer som vil kreve styrket innsats for å verne, restaurere og bruke naturen på en bærekraftig måte. Mål 8 og 11 viser særlig viktigheten av å ta vare på natur for å møte klimaendringene, inkludert bruk av naturbaserte løsninger.
– Naturbaserte løsninger som å ta vare på myr er et kinderegg som bidrar både til å bevare truede arter, hindre klimagassutslipp og gjøre naturen og samfunnet mer robust for klimaendringene, sier Ellen Hambro.
Myrer har blant annet stor evne til å holde på vann og kan ha flomdempende effekt. De kan også utgjøre en barriere for spredning av skogbrann.
Begrensing på arealbruk for mange aktører
Et forbud vil ikke nødvendigvis medføre at det samlede utbyggingspresset på natur reduseres.
En del tiltak som for eksempel fritidsbebyggelse på myr vil trolig ikke bli gjennomført på grunn av et slikt forbud, og noen tiltak vil kunne bli flyttet til områder som allerede er nedbygd. Men det kan også føre til økt press på andre naturtyper.
Kommunene må fortsatt vurdere konsekvensene for natur og klima når de regulerer arealer.
Både utbyggere, grunneiere og kommuner som ønsker å bygge på myrarealer vil få begrensninger i sin arealbruk og må enten redusere utbygging eller finne andre egnede arealer for ønsket utbygging.
– For at forbudet reelt sett skal redusere nedbygging av myr, slik hensikten jo er i Stortingets anmodningsvedtak, har vi foreslått et strengt regelverk. Forslaget vil få konsekvenser for flere aktører som får begrenset frihet i arealbruken. Vår vurdering er likevel at dette lovendringsforslaget er et viktig skritt for å nå Norges internasjonale forpliktelser både i natur og klima-avtalen, sier Ellen Hambro
Statsforvalteren som dispensasjonsmyndighet
Forbud mot nedbygging av myr skal i henhold til oppdraget hjemles i naturmangfoldloven, Miljødirektoratet foreslår derfor en endring i naturmangfoldloven og en egen forskrift som gir nærmere bestemmelser om forbudet og dispensasjonsadgangen.
Dispensasjonsmyndighet etter forskriften foreslås lagt til statsforvalterne. Arbeid med å behandle søknader om dispensasjon og drive tilsyn med et nytt regelverk vil kreve administrative ressurser for statsforvalterne.